Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket anbefaler, i sin kronikk 24. oktober, regjeringen å gjennomføre forslaget om «forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser for mat og dagligvarer».
Hun mener løsningen på utfordringene til de små dagligvareaktørene er en forskrift som er «så operasjonell og fri for tolkningsrom at den verken kan ignoreres eller omgås». Konkurransetilsynet mener en slik prisregulering er en dårlig idé.
Det er flere grunner til at Konkurransetilsynet ikke støtter forslaget om å innføre en forskrift som regulerer leverandørenes innkjøpspriser. Den aller viktigste er at prisene på dagligvarer mest sannsynlig vil gå opp og ikke ned.
I tillegg vil andelen egne merkevarer i butikkene trolig bli større, og andelen kjente merkevarer mindre. Det kan gjøre det vanskeligere for folk å sammenligne butikkenes priser.
En annen grunn til at den foreslåtte forskriften ikke er en god idé, er at den vil være vanskelig å håndheve. Bestemmelsene gir stort rom for ulike tolkninger og tilpasninger, noe som vil gjøre den kostbar og tidkrevende å ta i bruk både for myndigheter og dagligvareaktører.
Man risikerer også at leverandører ikke vil inngå avtaler med små aktører overhodet, i frykt for å bli sanksjonert for lovbrudd. Dessuten vil hver avtale måtte behandles for seg, og det er ingen god løsning dersom problemet er de totale innkjøpsprisforskjellene mellom store og små aktører.
En slik operasjonell og tolkningsfri forskrift som Blyverket ønsker seg, er med andre ord ikke mulig.
Skal rammevilkårene for små og nye aktører i dagligvaremarkedet bli bedre, er det andre grep som må tas.
Konkurransetilsynet mener blant annet at tiden er moden for å se nærmere på mulige justeringer i importvernet fordi det kan lette etableringshindringene, og gjøre det enklere for små dagligvareaktørene å ta opp kampen mot de store.
Replikken ble publisert i Nationen 2. november 2024.