I et innlegg i BA 2. november hevder Roald Jon Bratland at dagens konkurranselovgivning ikke er tilstrekkelig. Han tar derfor til orde for at myndighetene i større grad skal regulere prisene.
Replikken er skrevet av Hans Petter Håvås Hanson, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.
I perioder hvor prisene øker mye kan det være fristende å benytte slike løsninger. Og intensjonen er god, forbrukerne skal sikres billigere varer.
Men sammenlignet med dagens konkurranselovgivning vil prisregulering ha uheldige konsekvenser. Ved fastsettelse av en regulert pris vil det for eksempel være utfordrende å ha full oversikt over underliggende kostnader, samt hvor mye av en vare som er tilgjengelig. Det vil derfor være vanskelig for myndighetene å vite hva som er riktig pris. Settes prisen i en periode for lavt, vil dette kunne føre til for lite produksjon, fordi markedsaktørene ikke får dekket sine kostnader ved å produsere varen. I verste fall fører det til varemangel og rasjonering. I så tilfelle hjelper det lite for forbrukeren at prisen har vært lav en kort periode.
Nettopp dette er årsaken til at Norge og resten av Europa i all hovedsak byttet ut prisregulering med konkurranselovgivning for 30 år siden. Konkurranse fører til at aktøren som tilbyr den billigste og beste varen vinner frem i markedet. Dette gir bedriftene insentiver til å holde kostnadene så lave som mulig. Det betyr også at markedsaktørene tvinges til å tilby varer på forbrukerens premisser, for eksempel ved å ta hensyn til miljø og bærekraftige løsninger.
Men som Bratland helt riktig påpeker, det er ikke alltid konkurransen fungerer som den skal. Konkurransetilsynet jobber derfor for å styrke konkurransen, blant annet i matmarkedene. Tilsynet har inngående kjennskap til disse markedene, og henter inn den informasjonen fra aktørene som er nødvendig for å kunne håndheve loven.
Bare i år har tilsynet nektet flere bedrifter i matmarkedene å slå seg sammen, nettopp fordi det vil føre til svekket konkurranse og dårligere produktutvalg for forbrukerne. Vi har også varslet et milliardgebyr til de store dagligvarekjedene, fordi våre foreløpige vurderinger tilsier at et samarbeid mellom dem kan ha ført til høyere priser på dagligvarer.
Dersom slik håndheving skal byttes ut med regulering, blir det som at myndighetene skal fastsette prisene i et mørkt rom med bind foran øynene. Da hjelper det ikke med gode intensjoner for å kunne se.
Derfor er det gjennom håndheving av dagens regelverk at forbrukerne på best mulig måte sikres lave priser og et godt utvalg av bærekraftige produkter.
Replikken ble publisert i BA 10.11.2022.