Fra 1. juli får Konkurransetilsynet et nytt og viktig virkemiddel for å sikre god konkurranse: Markedsetterforskningsverktøyet. I et innlegg i DN nylig uttrykker advokatene Vilde Engan og Stein Ove Solberg i advokatfirmaet Arntzen de Besche bekymring for at dette verktøyet kan svekke Konkurransetilsynet sin uavhengighet.
Replikken er skrevet av Gjermund Nese, fungerende konkurransedirektør, og Line Djupvik Andersen, jurist i Konkurransetilsynet
I likhet med konkurransemyndighetene i resten av Europa, er Konkurransetilsynet et uavhengig tilsyn. Det betyr at det ikke kan instrueres av politiske myndigheter i behandlingen av enkeltsaker. Dette prinsippet er forankret både i norsk forvaltningsrett og i EØS-retten, og det gjelder fullt ut også ved bruk av markedsetterforskningsverktøyet.
Markedsetterforskningsverktøyet er laget for å håndtere konkurranseproblemer som ikke skyldes brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven, men som likevel kan skade konkurransen.
Dette er ikke et særnorsk konsept, men et virkemiddel som har paralleller i flere europeiske land, inkludert Storbritannia, Tyskland og Danmark. I Storbritannia har konkurransemyndighetene brukt verktøyet i en rekke ulike markeder. For eksempel til å pålegge banker tiltak, blant annet for å gjøre det lettere for kundene å sammenligne priser og kvalitet hos de ulike bankene, og til å pålegge begravelsesbyråer å opplyse om priser på en tydelig måte.
På samme måte som for håndhevingen av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven kan tilsynet bli bedt om å ta en sak opp til behandling. I dette ligger at tilsynet kan bli bedt om å vurdere muligheten for å igangsette en markedsetterforskning, men utfallet av denne vurderingen kan ikke instrueres.
Det er Konkurransetilsynet alene som avgjør om det skal startes en markedsetterforskning i et marked.
Dersom tilsynet kommer til at det ikke er faglig grunnlag for å starte en markedsetterforskning, kan saken legges bort uten noen videre prosess. En pågående markedsetterforskning kan dessuten avsluttes når som helst, dersom det ikke lengre er faglig grunnlag for å fortsette.
De samme prinsippene gjelder altså for tilsynets håndtering av andre saker. Slik har det vært lenge, uten at Konkurransetilsynet har opplevd politisk press eller blitt påvirket i behandlingen av enkeltsaker.
Bruken av verktøyet er grundig regulert i konkurranseloven. Beslutningsmyndigheten ligger til Konkurransetilsynet, og loven stiller konkrete krav til prosessen frem mot en beslutning. Aktørene i markedet vil involveres i prosessen og får anledning til å komme med innspill og dokumentasjon, både gjennom en høringsrunde før oppstart og underveis i markedsetterforskningen. Konkurransetilsynets beslutninger må være basert på grundige konkurransefaglige analyser, og eventuelle inngrep må være forholdsmessige, nødvendige og godt dokumenterte.
I Storbritannia er strukturelle tiltak som oppsplitting av selskaper svært sjeldent brukt. Det er liten grunn til å tro at situasjonen vil bli vesentlig annerledes i Norge. I mange tilfeller kan mindre inngripende tiltak, for eksempel regulering av aktørenes adferd i markedet, være tilstrekkelig for å gjenopprette konkurransen.
Markedsetterforskningsverktøyet er et faglig fundert og rettssikkert virkemiddel som styrker Konkurransetilsynets mulighet til å fremme velfungerende markeder. Når det brukes innenfor klare rettslige rammer vil det bidra til å styrke konkurransen i markeder som i dag fungerer for dårlig, til fordel for både forbrukere og næringsliv.
Replikken ble publisert i Dagens Næringsliv, 12. juni 2025.