Et nytt forslag kan gi Konkurransetilsynet muligheter til å gjøre noe med vesentlige konkurranseutfordringer, men ikke ubegrenset makt til å innføre reguleringer i ulike markeder.
Replikken er skrevet av konkurransedirektør Tina Søreide.
Nærings- og fiskeridepartementet har nå på høring “Nytt verktøy til Konkurransetilsynet”. Forslaget innebærer at regjeringen vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å sette inn tiltak tidligere dersom det er konkurranseproblemer i et marked.
Det kan være adferd eller struktur som ikke er et brudd på konkurranseloven, men som likevel skader konkurransen og rammer forbrukerne.
I et innlegg i DN fredag 9. juni, “Snikinnføring av inngripende regulering”, hevder Schibsted-advokat Elin Moen at Konkurransetilsynet prøver å snikinnføre inngripende regulering som vil true rettssikkerheten til norske virksomheter.
Moens beskrivelse av prosessen og enkelte sider ved dagens konkurranselovgivning er ikke helt presis.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som har sendt forslaget på høring. Politiske myndigheter i flere andre europeiske land har startet lignende prosesser. Her hjemme er Konkurransetilsynet høringsinstans på lik linje med andre aktører. Vi foretar for tiden en grundig vurdering av forslaget og vil gi våre innspill og vurderinger i løpet av de neste ukene. Den videre prosessen bestemmes av landets politikere, ikke Konkurransetilsynet.
Forslaget om markedsetterforskning stammer fra Europakommisjonens diskusjon om behovet for et nytt konkurranseverktøy for å håndtere alvorlig markedssvikt (“New Competition Tool”).
Det er fremveksten av en digital økonomi som motiverte denne diskusjonen, ikke dagligvaremarkedet.
Da departementet ba Konkurransetilsynet vurdere aktuelle tiltak for å gjøre noe med dagligvaremarkedet, var tilsynet allerede godt i gang med å vurdere behovet for markedsetterforskning. Fra første stund har det vært klart at eventuelle endringer i konkurranseloven burde gjelde for alle markeder, som konkurranseloven for øvrig. Men det er riktig at tilsynet har pekt på markedsetterforskning som en løsning for å fremme konkurranse i dagligvaremarkedet, særlig sammenlignet med forskriftsregulering av forskjeller i innkjøpspriser.
Det er ikke riktig, som Moen hevder, at departementets forslag åpner for at tilsynet kan gripe inn i markeder uten at prinsippene for rettssikkerhet ivaretas. Et lovforslag som gir en forvaltningsmyndighet hjemmel til å ilegge tiltak vil alltid måtte ivareta rettssikkerhetsgarantier.
For at inngrep skal være aktuelt, må det foreligge en vesentlig konkurransebegrensning i et marked, uten at dagens lovgivning er egnet til å løse konkurranseproblemet.
Sånn sett kan forslaget tette et hull i dagens lovgivning.
Eventuelle tiltak må være proporsjonale, og altså ikke mer inngripende enn nødvendig, og de må begrunnes med faglige argumenter, på lik linje med dagens konkurransekontroll. Det er liten grunn til å anta at forslaget vil dempe innovasjon eller svekke aktørenes incentiver til å konkurrere.
Tvert imot er nykommere så vel som næringslivet for øvrig tjent med velfungerende markeder og lave priser.
Dersom det innføres ny lovgivning som gjør det vanskeligere å utøve markedsmakt i konsentrerte markeder, vil det likevel kunne være dårlig nytt for enkelte sterke markedsaktører. Men for norske forbrukere vil det være en kjærkommen nyvinning.
Replikken ble publisert i Dagens Næringsliv 13. juni 2023.