Konkurransedirektør Lars Sørgard og seniorrådgiver Eivind Campbell Lillesveen
Vi kunne lese at hentingen av husholdningsavfall fra om lag 1,3 millioner personer i 133 kommuner i verste fall kunne stoppe opp, og at prisene for oss kunder ventelig ville øke. Søppelbergene i Oslo i fjor høst er også fortsatt friskt i minne.
Ut fra slike oppslag er det ikke uventet at flere nå ønsker at kommunene selv skal stå for henting av avfall, i stedet for å sette det ut på en kontrakt gjennom en anbudskonkurranse.
Ser vi nærmere på hva som faktisk skjedde, kan vi heller ta det som har skjedd til inntekt for et velfungerende og robust anbudssystem. RenoNorden hadde bommet grovt på flere anbud og priset dem så lavt at det ikke var bærekraftig. Selskapet gikk med et tap på flere hundre millioner kroner. Til slutt måtte RenoNorden benytte siste utvei, som var konkurs.
Det var baksiden av medaljen. Forsiden av medaljen var at en rekke kommuner hadde kommet svært gunstig ut og i flere år betalt lavere priser for henting av husholdningsavfall enn de noen gang hadde gjort. Det ga mulighet for å sette lavere avgifter på husholdningsavfall til innbyggere, slik for eksempel NGIR gjorde i Nordhordland.
Mange innbyggere ble subsidiert i lang tid av RenoNordens eiere.
Når støvet nå har lagt seg, ser det ut til at det i svært liten grad har vært problemer med hentingen av husholdningsavfall. Kommunene har klart å snu seg rundt fort, og fortjener ros for å ha funnet midlertidige ordninger og etter hvert mer permanente ordninger.
Det ble ikke søppelkaos.
De som har tatt tapet i dette tilfellet, er nettopp de som skal være ansvarlig: selskapets eiere og långivere. Hvis selskapet priser tjenestene for lavt, vil det blø, og innbyggerne i kommunen vil spare tilsvarende gjennom lavere søppelavgift enn ellers.
Systemet med konkurs er utformet slik at de ansatte er de første som får penger i oppgjøret. På den måten sikrer en at de ansatte i minst mulig grad rammes.
Nå er det fare for at en del kommuner må betale høyere pris på henting av avfall. Men det blir å snu saken helt på hodet å bruke dette som et argument mot anbudskonkurranse. En kan heller si at anbudskonkurransen – og da i særdeleshet den grove bommen i RenoNordens prising – i en periode ga innbyggerne lavere avgifter enn de ellers ville ha betalt.
Hvis kommunene går tilbake til et system der de ikke benytter anbudskonkurranse, vil en ikke lenger ha samme press på å holde lave kostnader. Mange eksempler har vist at anbudskonkurranse i denne sektoren har bidratt til lavere priser og dermed lavere utgift for oss innbyggere. Mens en ved anbudskonkurranse risikerer at prisen blir for lav, slik RenoNorden har vist, til glede for oss innbyggere, er faren ved å ikke bruke anbudskonkurranse at vi får for høye kostnader. Det vil i siste omgang være vi innbyggere som må betale for det, i form av høyere avgifter på henting av avfall. RenoNorden-saken viser at robuste og kompetente kommuner klarer å håndtere de unntakstilfellene der tilbyderne bommer på sine tilbud, for eksempel ved å ha gode beredskapsplaner.
Det er derfor viktig å satse på innkjøpsavdelingene i kommunene, slik at man sikrer best mulig utnyttelse av konkurransen i markedet.
Det grønne skiftet vil også lide dersom kommuner slutter å benytte konkurranse om avfallet. Vi klarer ikke nå målene i den «sirkulære økonomien» uten bruk av ny teknologi og mer effektive løsninger. Konkurranse er en sterk drivkraft for slik innovasjon.
Det kan bli dyrt for norske innbyggere dersom kommunene som følge av denne hendelsen ikke lenger benytter anbudskonkurranse. Vi bør ikke kaste barnet ut med badevannet. Anbudskonkurranse bør fortsatt benyttes, samtidig som kommunene må vurdere nøye hva de kan lære av denne saken. De må ha planer for hvordan de skal håndtere et mulig mislighold av en kontrakt og på den måten unngå at en eventuell ny konkurs ikke fører til søppelkaos. De lyktes denne gang. Forhåpentlig er den helt ferske lærdommen fra RenoNorden tilstrekkelig til at vi unngår slikt kaos som vi så i Oslo i fjor høst.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 07.10.2017