Stor variasjon i lands fusjonskontroll

Det er stor variasjon i hvordan verdens konkurransemyndigheter utøver fusjonskontroll. Norge er blant landene i verden som griper inn mot flest fusjoner. Det viser en kartlegging av fusjonskontrollen i Norge fra 2004 til 2020.

Det er NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Kurt Brekke, som har utført kartleggingen i samarbeid med økonomene Eileen Fumagalli og Jan Gaute Sannarnes i Konkurransetilsynet.

De har blant annet sett på hvordan fusjonskontrollen håndheves internasjonalt og i hvilken grad selskapers forslag til avhjelpende tiltak blir godkjent og virker etter hensikten.

Økning i Norge
Hvert år meldes om lag 100 fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet. Mellom 2004 og 2020 varslet Konkurransetilsynet mulig inngrep i 86 fusjoner. 40 ble klarert, 30 ble godkjent med såkalt avhjelpende tiltak og 16 ble forbudt. Det betyr at under én fusjon i snitt per år ender med å bli stoppet. Man kan de siste årene se en viss økning i antall fusjoner som blir forbudt og en reduksjon i antall fusjoner som blir klarert med avhjelpende tiltak.

– Sammenlignet med andre land skiller Norge seg ut med en aktiv fusjonskontroll og relativt hyppig bruk av både forbud og avhjelpende tiltak. Blant annet har vi vesentlig flere inngrep enn våre naboland. Sverige har sammen med Sveits hatt svært få inngrep siden 2004, sier økonom Eileen Fumagalli i Konkurransetilsynet.

Avhjelpende tiltak innebærer at selskapene selv foreslår å gjøre enten strukturelle eller adferdsmessige grep for å få fusjonen godkjent. Av fusjonene som ble godkjent med avhjelpende tiltak mellom 2004 og 2020 ble 16 godkjent med såkalt strukturelle vilkår. 7 ble godkjent med rene adferdstiltak, som innebærer at selskapene foreslo å utføre eller avstå fra visse handlinger etter fusjonen. Mellom 2015 og 2020 ble bare en fusjon godkjent med adferdstiltak; i fusjonen Vipps-Bankaxept-BankID forpliktet det fusjonerte selskapet seg til å gi konkurrenter tilgang til blant annet betalingsstrukturen.

Fungerer avhjelpende tiltak?
De fleste fusjoner som godkjennes med strukturelle tiltak innebærer at deler av selskapenes virksomhet må selges til en tredjepart.  Et mål på om tiltakene har vært vellykket er blant annet om virksomhetene som selges ut overlever i markedet. I syv av fusjonene var de strukturelle tiltakene ikke fullt ut effektive fordi tiltakene ikke ble implementert eller fordi virksomheter ble lagt ned kort tid etter godkjenningen.

– Det er få norske studier som har sett på erfaringene med avhjelpende tiltak og hvorvidt de virker etter hensikten. Ex post studier fra USA viser relativt store prisøkninger ved fusjoner som godkjennes med avhjelpende tiltak, og prisøkningene er særlig store ved bruk av adferdstiltak. Selv om forskningen er begrenset, kan de få studiene gi indikasjoner på at det ikke er tilsvarende prisøkninger for Norge, sier økonom Jan Gaute Sannarnes i Konkurransetilsynet.

Konkurransemyndighetene har den senere tid blitt mer tilbakeholdne med å godkjenne fusjoner med kun adferdstiltak, først og fremst fordi disse i utgangspunktet ikke endrer selskapets insentiver til å utøve markedsmakt etter fusjonen.

Hele artikkelen er publisert i bladet Samfunnsøkonomen >>