Kronikk: Uheldige regler kveler nytenkning i avfallsbransjen

En bærekraftig avfallshåndtering er avhengig av et regelverk som legger til rette for sunn konkurranse i avfallsbransjen.

Skrevet av Inger Sommerfelt Ervik, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.

I Norge er det forurensningsloven og lokale forskrifter som bestemmer hvordan vi skal håndtere avfall. Regelverket er utformet på en måte som skal sikre både effektiv innsamling og trygg håndtering av avfall.

I Konkurransetilsynet er vi likevel bekymret for at enkelte av reglene er utformet på en måte som står i veien for fremveksten av nye, bedre løsninger.

Eksempelvis sier avfallsforskriften at et returselskap som skal samle inn blikkbokser, melkekartonger og annen emballasje, er forpliktet til at «Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet ». I Norge er det stor variasjon i kostnadene forbundet med innsamling, regelverket er designet for å kompensere for dette. Dagens ordning sørger for at de deler av landet hvor store avstander og spredt bebyggelse gjør innsamling dyr, får et like godt tilbud som tettbygde områder hvor innsamling er billigere. Dette sikrer at avfallet blir hentet og behandlet forsvarlig over hele landet.

Imidlertid innebærer dette systemet også at det er vanskelig for nye aktører å komme på banen. For det første er det et fåtall av nykommere som har muligheter til å stable på bena god nok logistikk og infrastruktur til å ta seg av innsamling i hele Norge i en håndvending. En gründerbedrift vil typisk måtte begynne i det små, prøve og feile litt før det er forsvarlig å skalere opp til en størrelse hvor det er mulig å dekke hele Norge.

Og dette er ikke det eneste eksempelet på at regelverket står i veien for fremvekst av nye løsninger.

Nylig vedtok Trondheim kommune at et foretak må ha samtykke fra kommunen for å kunne samle inn husholdningsavfall. Det betyr at kommunen får god kontroll på for eksempel alle foretak som leier ut avfallscontainere eller tar imot kasserte kjøleskap. Kommunen kan da lettere luke ut useriøse aktører. Dette er viktig.

En bivirkning er at seriøse aktører også må en ekstra runde i byråkratiet. Når regelverket er uklart kan dette bli et problem. I Trondheim er det for eksempel et kvalifikasjonskrav om at foretaket «må være egnet til å foreta [ …] den innsamlingen det gis tillatelse til ». Selv om rikelig erfaring om innsamling gir grunnlag til å sette opp konkrete krav, er det likevel ikke forklart hva som gjør noen «egnet ». For et foretak – og spesielt et som kommer med nye løsninger – skaper en slik formulering lite forutsigbarhet om kommunen vil anse dem som kvalifiserte. Når det videre står at bevilgning også kan nektes på grunn av forhold som at «kommunens mulighet for økonomisk og rasjonell drift reduseres » og det i tillegg påløper et gebyr for søknadsbehandling uavhengig av utfall, risikerer vi at det i sum blir så lite attraktivt å forsøke at gode løsninger aldri ser dagens lys.

Avfall er ressurser, og bærekraft handler om å finne smarte måter å nyttiggjøre mest mulig av disse ressursene. For å få en bærekraftig avfallshåndtering trenger vi nytenking, derfor må vi rydde bort regler som gjør det unødig vanskelig for nye foretak å komme på banen. Gevinsten av dette er dobbel. I tillegg til at vi får inn nye aktører, vil disse nykommerne øke veletablerte selskapers motivasjon til å skape nye løsninger.

Konkurranse er et effektivt middel for å oppnå fornyelse, men å utarbeide regler som legger til rette for dette kan være vanskelig, spesielt i avfallsmarkedet hvor det er mange hensyn å ta. Det finnes likevel tilgjengelige løsninger. For eksempel kan kravet om landsdekkende innsamling erstattes med anbudskonkurranser over mindre regioner. Da sikrer vi at mindre foretak har mulighet til å konkurrere om kontraktene, og budene som kommer inn vil tilpasses kostnaden av innsamling i hver region. Videre bør vi sørge for at det regelverket som foreligger er lettest mulig å forholde seg til. I Trondheim kan eksempelvis tydeligere kriterier fra kommunens side gi bedre forutsigbarhet på hvem som blir godkjent eller ikke, en nykommer vil da lettere kunne konkludere at det er verdt å satse.

I avfallsbransjen har vi lenge sett stor interesse for å finne mer miljøvennlige løsninger. Vi må sørge for å veien dit er lettest mulig.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 12. oktober 2020.

Portrettbilde av Inger Sommerfelt Ervik
Inger Sommerfelt Ervik, økonom og seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.

Kontaktinformasjon:

Pressetelefon 47 66 77 77


Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>