Er dere konkurrenter?

Det sentrale vurderingstemaet for lovligheten av et prosjektsamarbeid, er om foretakene som ønsker å inngå samarbeidet er konkurrenter. I konkurranserettslig forstand regnes foretak som konkurrenter både dersom de er faktiske og såkalte potensielle konkurrenter.

Faktiske og potensielle konkurrenter

I en konkret anbudskonkurranse vil to foretak være faktiske konkurrenter hvis de begge, hver for seg, er i stand til å fullføre det aktuelle oppdraget. For eksempel kan dette være to uavhengige foretak som begge er aktive i det samme markedet – to rørleggere i kommune A.

Dersom foretakene per i dag ikke er i stand til å fullføre oppdraget på egen hånd, men enkelt kan skaffe seg nødvendig kompetanse og ressurser til å inngi selvstendige tilbud i anbudskonkurransen, kan de likevel være potensielle konkurrenter. 

Vurderingen av om et foretak har mulighet til å inngi selvstendig tilbud i en anbudskonkurranse, er en objektiv vurdering. Hvorvidt foretaket faktisk ville levert et selvstendig tilbud i fravær av samarbeidet, er ikke avgjørende for vurderingen. Det er likevel ikke tilstrekkelig at et foretak ville hatt en rent teoretisk mulighet til å inngi selvstendig tilbud.

For at det skal regnes som en konkurrent, må foretaket realistisk sett være i stand til å fullføre det aktuelle oppdraget på egen hånd, blant annet ut ifra kravene som stilles i konkurransegrunnlaget, investeringsbehovet i prosjektet og finansiell risiko. Her vil for eksempel foretakets eksisterende personell, tekniske utstyr, teknologi, geografiske tilstedeværelse og foretakets mulighet til å skaffe seg nødvendig kompetanse og ressurser kunne være av betydning.

Det kan hende at to foretak som er aktive i samme marked og anser hverandre som konkurrenter til vanlig, likevel ikke vil være konkurrenter i en konkret anbudskonkurranse. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom ingen av dem har kapasitet til å fullføre oppdraget på egen hånd, slik dette er spesifisert i konkurransegrunnlaget.