I innlegg i Dagens Næringsliv 25. november uttrykker advokat Preben Milde Thorbjørnsen og kommentator Bård Bjerkholt bekymring for Konkurransetilsynets bevisvurderinger og interne prosesser.
Milde Thorbjørnsen viser også til at konkurransetilsyn som vinner alle saker kan være for passive. Det er akademikere som Steve Salop og Fiona Scott Morton enige i. Medhold i nesten alle saker kan indikere at konkurransetilsyn er for lite offensive: myndighetene må også ta de vanskelige sakene som i størst grad fører til avskrekkende virkninger.
Konkurransetilsynet setter pris på konstruktive innspill og tilbakemeldinger. Vi tar selvsagt også føringer og praksis fra nemnd og domstol på største alvor, og vurderer hvordan disse skal påvirke pågående saker og prosesser.
Milde Thorbjørnsens fremstilling er imidlertid upresis. Hans påstand om at Konkurransetilsynet har tapt fem av de åtte siste sakene er ikke dekkende for tilsynets gjennomslag i saker om brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser.
De siste 10 årene har domstoler eller nemnd vært enig i Konkurransetilsynets konklusjon om at det forelå en overtredelse i seks av syv saker som gjelder ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Den eneste saken hvor tilsynet ikke har fått medhold er Bokbasen-saken hvor Konkurranseklagenemndas vedtak kom forrige uke. Tilsynet har ikke anledning til å bringe saken videre til domstolene.
To av sakene Milde Thorbjørnsen sikter til gjelder fusjonskontrollen. I den ene saken var Konkurranseklagenemda uenig med tilsynet i at en foretakssammenslutning i bankmarkedet svekket konkurransen. I den andre var Konkurranseklagenemnda enig med tilsynet, men Gulating lagmannsrett og Høyesterett var uenige med konkurransemyndighetene i at Schibsteds oppkjøp av Finn førte til konkurransebegrensninger. Ser man på fusjonskontrollen over tid har tilsynet grepet inn i om lag 30 fusjonssaker de siste 10 årene. Tilsynet har vært tidlig ute med å anvende praksis og prinsipper fra ledende jurisdiksjoner som EU, Storbritannia og USA, og fått støtte på sentrale områder fra norske klageinstanser og senest EU-domstolen i sommer.
Milde Thorbjørnsens beskrivelse av hvordan Konkurransetilsynets saksbehandling foregår er også upresis. Gjennom saksbehandlingsprosessen får partene kontradiksjon, både gjennom varsel om vedtak og gjennom møter og øvrig dialog. I beslutningsprosessene er det lagt inn mekanismer for å sikre kritisk og uavhengig gjennomgang internt, og tilsynet har stadig fokus på slike prosesser gjennom erfaring fra avsluttede saker og lærdom fra andre konkurransetilsyn.
Vi deler derfor ikke iveren etter å reformere konkurransepolitikken ved å innføre en dansk modell. Det danske konkurransetilsynet blir også overprøvd i domstolene, senest for en måned siden.
Ifølge EUs konkurransetilsyn fører håndheving av konkurranselovgivningen til opp mot 210 milliarder kroner i besparelser for europeiske forbrukere hvert år. Det er bare toppen av isfjellet. Håndheving av konkurransereglene har også avskrekkende effekter, for eksempel fordi gebyrer til bedrifter som bryter konkurransereglene har en allmennpreventiv virkning.
Konkurransetilsynet vil også i fremtiden være på lag med norske forbrukere, selv om dommeren ikke alltid blåser i vår favør.
Replikken er skrevet av Karin Stakkestad Laastad, juridisk direktør og Hans-Petter H. Hanson, sjeføkonom i Konkurransetilsynet. Replikken ble publisert i Dagens Næringsliv 29.november 2023.