Prisregulering og maksimalpriser

 

Reguleringen av drosjepriser
Konkurransetilsynet håndhever forskrift om takstberegning og maksimalpriser, den såkalte maksimalprisforskriften. Forskriften er gitt med hjemmel i pristiltaksloven. Forskriften kommer i utgangspunktet til anvendelse på all løyvepliktig drosjetransport med motorvogn. Forskriften gjelder likevel ikke for drosjetransport hvor vilkårene for transporten er fastsatt i avtale inngått etter forhandlinger mellom oppdragsgiver og tilbyder, eller avtale inngått etter anbudskonkurranse.

Løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som er omfattet av forskriften skal i utgangspunktet benytte parallelltakst som takstberegningsmetode. Med parallelltakst menes prisberegning basert på samtidig anvendelse av tidstakst og avstandstakst under hele turen. I stedet for parallelltakst kan prisen for drosjetransport fastsettes av drosjetilbyder i et pristilbud eller ved en på forhånd bestemt fastpris for en gitt strekning. Kunden skal imidlertid betale det som gir den laveste totalprisen for turen av et eventuelt pristilbud, en fastpris som eventuelt tilbys på strekningen og parallelltaksten med eventuelle tillegg. Les mer om dette i forskriftens §§ 2 og 3.

 

Maksimalprisregulering
Løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som er omfattet av maksimalprisforskriften er som et utgangspunkt maksimalprisregulert, og gjeldende maksimalpriser og tillatte takstelementer fremgår av maksimalprisforskriftens kapittel 2. Forskriftens kapittel 2 kommer likevel ikke til anvendelse for to type tilfeller: For det første for drosjetransport i kommuner med 20 000 innbyggere eller flere, og befolkningstetthet på 80 innbyggere per km2 eller høyere. Kommuner dette gjelder fremgår av Samferdselsdepartementets nettsider. Videre gjelder kapittel 2 heller ikke for drosjetransport hvor det er flere enn fire passasjerer. Dette følger av forskriftens § 1 tredje ledd bokstav b).

For drosjetransport som ikke er maksimalprisregulert etter forskriften kapittel 2, kan aktørene selv sette pris for transporten. Aktørene i disse områdene står likevel ikke helt fritt til å velge hvilke takstelementer som skal benyttes. I maksimalprisforskriften § 4 fremgår hvilke takstelementer som ikke er tillatt å benytte i de ikke-maksimalprisregulerte områdene.

Drosjetransport i maksimalprisregulerte områder reguleres av maksimalprisforskriftens kapittel 2, i tillegg til de generelle bestemmelsene i maksimalprisforskriften kapittel 1. I kapittel 2 fremgår hvilke takstelementer som er tillatt å belaste kundene i de regulerte områdene, samt maksimalt takstnivå på disse. Det betyr at det i maksimalprisregulerte områder ikke er tillatt å belaste kundene andre takstelementer enn de forskriften angir. Det er heller ikke tillatt å belaste kundene med et høyere nivå på de tillatte takstelementene enn det som fremgår av forskriften. Aktørene står fritt til å benytte lavere nivå på de tillatte takstelementene enn det som fremgår av maksimalprisforskriften.

 

Justering av maksimalprisene
Konkurransetilsynet justerer maksimalprisene for drosjekjøring i områder med maksimalprisregulerte priser. Normalt gjør tilsynet en vurdering av hvorvidt maksimalprisene skal justeres én gang i året.

Ved justering av takstene ser Konkurransetilsynet hen til endringen i konsumprisindeksen siden forrige justering, endringer i kostnader, samt prisutviklingen i de uregulerte områdene.

Forrige justering av maksimalprisene ble foretatt høsten 2019, og hadde ikrafttredelse 1. januar 2020. Maksimaltakstene ble da justert med i gjennomsnitt 2,5 prosent. De til enhver tid gjeldende maksimalprisene fremgår av maksimalprisforskriften.

Konkurransetilsynet sendte 30. oktober 2020 på høring forslag til endring av forskrift av takstberegning maksimalpriser. Høringsfrist er 14. desember 2020.

Ikon for