Gjennom oppkjøp eller fusjon kan bedrifter oppnå auka marknadsmakt i nøkkelnæringar eller for berekraftige produkt eller løysingar. Det kan føre til høgare prisar, dårlegare kvalitet og hemme innovasjon, noko som vil ha ein negativ påverknad på berekraft. Konkurransetilsynet vil bruke fusjonskontrollen for å hindre at dette skjer.
Det kan vere negativt for berekraft dersom ei stor bedrift kjøper opp eit innovativt selskap som utviklar berekraftige produkt dersom følgjene er at innovasjonen stoppar opp i selskapet som blir kjøpt opp. Ein annan konsekvens kan vere at i fråvær av oppkjøpet ville det store selskapet òg innovert, og ein hadde fått konkurranse om innovasjon. Konkurransetilsynet har moglegheit til å gripe inn mot oppkjøp av små bedrifter som elles ikkje ville vore meldepliktige då vi kan påleggje meldeplikt for konkrete oppkjøp, eller opplysningsplikt for konkrete bedrifter.
Ved å hindre konkurranseskadelege fusjonar og oppkjøp, kan ein leggje til rette for at også mindre aktørar kan etablere seg. Det kan gjere det lettare for grøn innovasjon å få ein del av marknaden. Ein styrkar òg forbrukarane sin moglegheit til å velje grøne alternativ.
Berekraft som ein mogleg effektivitetsgevinst
Oppkjøpet eller fusjonen kan godkjennast viss bedriftene dokumenterer at oppkjøpet/fusjonen har effektivitetsgevinstar som veg opp for konkurranseskaden. I denne vurderinga kan det vere aktuelt å leggje vekt på berekraft som ein effektivitetsgevinst.
Det kan i nokre tilfelle vere bra at større bedrifter kjøper ny, grøn teknologi eller slår seg saman med ei bedrift som har bygd seg opp på å vere grøne, sjølv om konkurransen mellom dei to forsvinn. Oppkjøpet kan til dømes effektivisere utvikling eller produksjon av berekraftige løysingar grunna at bedriftene utfyller kvarandre og saman er meir effektive.
Det er særskilde krav som bedrifta må dokumentere at er oppfylte for å kunne vektlegge effektivitetsgevinstane. Effektivitetsgevinstane må mellom anna komma kundane til gode, vere transaksjonsspesifikke og dokumenterte.