Kronikk: Konkurransereglene – en trussel mot startups?

Konkurransetilsynet grep nylig inn mot Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Etter en grundig vurdering kom tilsynet til at oppkjøpet ville svekke konkurransen mellom nettbaserte markedsplasser for kjøp og salg av bruktbiler, der både Schibsteds selskap Finn og Nettbil er aktive. Vedtaket er enda ikke rettskraftig, da det er en seks ukers frist for eventuelt å klage det inn til Konkurranseklagenemnda I Shifter 13.november spør Karianne Melleby hva denne type forbud kan bety for andre startups.

Skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard

Som påpekt av Melleby, er det svært sjelden at oppkjøp av startupselskaper stoppes. I de aller, aller fleste tilfeller vil et startup-selskap kunne bli kjøpt opp uten at konkurransemyndighetene griper inn. Unntaket har sammenheng med hvem som eventuelt kjøper opp startup-selskapet. Hvis det er et etablert selskap med en sterk markedsposisjon som kjøper opp en nykommer, kan det oppstå et konkurranseproblem. Det blir en konkret vurdering av hvordan konkurransen fremover vil bli dersom oppkjøpet godkjennes, sammenlignet med hva som vil skje uten oppkjøpet. Dette har klare paralleller til mange av de momentene Melleby trekker frem. Men merk at det ikke er tale om å vurdere om den som kjøpes opp blir en dominerende aktør slik Melleby antyder, da en liten aktør ikke vil defineres som dominerende.

Melleby er bekymret for hva som skjer med gründeres virksomhet fremover dersom denne typen oppkjøp stoppes. Hun antyder at det som kan skje er at den etablerte aktøren, dersom den får nei til oppkjøpet, selv kan starte å utvikle en lignende type tjeneste. Det er ett moment som faktisk taler for å ikke la den etablerte aktøren få kjøpe nykommeren. Vi ønsker jo at den etablerte aktøren skal svare på en utfordring fra en ny aktør ved å konkurrere, snarere enn å kjøpe opp den som utfordrer den. Tilfeller der en stor etablert aktør ønsker å kjøpe en nykommer i stedet for selv å utvikle sine egne produkter, er et eksempel på den type oppkjøp gründerne bør være varsomme med å satse på. For da risikerer de i verste fall – sett fra gründernes ståsted – et forbud.

Melleby foreslår at vi kan vente og se, underforstått gripe inn på et senere tidspunkt dersom det viser seg å bli et konkurranseproblem. Det er i så fall enda mer inngripende og mindre forutsigbart enn dagens system. I dag må konkurransemyndighetene innen tre måneder eventuelt be dem melde oppkjøpet, og på grunnlag av den meldingen innenfor gitte tidsfrister gjøre en vurdering av om en eventuelt skal gripe inn.

Den debatten Melleby tar initiativ til har paralleller til hva vi har sett internasjonalt de siste årene. Flere har påpekt at digitale plattformer kjøper opp små selskaper som på lang sikt kunne blitt en utfordrer. Sett i ettertid er det mange som er kritiske til at Facebook fikk lov å kjøpe blant annet  Instagram og Whatsapp da de var små, og tilsvarende at Google kjøpte Youtube og Android og hundrevis av små startups. Nordiske konkurransemyndigheter har nylig spilt inn til EU-kommisjonen at de bør innføre de samme reglene for fusjonskontroll for oppkjøp av små selskaper som er i Norge, Sverige og Island. Det vil bety at EU-kommisjonen kan gripe inn mot oppkjøp av selskaper som er under bestemte terskelverdier for omsetning. Det vil gjøre dem i stand til å være i forkant med sine eventuelle inngrep mot oppkjøp av små selskaper, og da særlig i digitale markeder med store nettverkseffekter. Umiddelbart vil en kunne tenke at de største konkurransemessige bekymringene er knyttet til de store globale plattformene, men i realiteten kan en også i nasjonale markeder oppleve at enkelte aktører får en sterk posisjon i markeder med digitale plattformer og store nettverkseffekter.

Vi ønsker oppriktig at startups skal lykkes og dermed gi oss forbrukere nye og attraktive produkter og tjenester. Mens store aktører i henhold til konkurransereglene har et særlig ansvar for å ikke svekke konkurransen, står som vi har påpekt tidligere små aktører friere i sin ensidige adferd i markedet. Konkurransereglene beskytter på en måte de små selskapene, da store aktører som forsøker å stenge ute en brysom utfordrer står i fare for å bryte med konkurransereglene.  Eierne av startups kan fritt velge hvem de vil selge selskapet til. Eneste mulige unntaket er dersom en blir kjøpt opp av en aktør med en sterk markedsposisjon. Dersom gründerne planlegger salg til en slik aktør, bør de i forkant gjøre en kritisk vurdering av om det oppkjøpet kan bidra til svekket fremtidig konkurranse.

 

Kronikken ble publisert på shifter.no 16. november 2020

Lars Sørgard, konkurransedirektør

Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>