Offentlige reguleringer skal ikke vri konkurransen til noen bedrifter sin fordel og forbrukernes ulempe. I Norge har vi flere lover, forskrifter og retningslinjer som begrenser konkurranse i markeder, noe som reduserer utvalget og hever prisene.
Kronikken er skrevet av Andrew Essilfie, økonom i Konkurransetilsynet
I 2023 fikk Konkurransetilsynet inn 73 tips om konkurransehemmende reguleringer. Disse kunne typisk handle om konkurransegrunnlag eller utlysninger som stiller krav om bruk av et spesifikt produkt, sertifisering, strenge produktprøvingskrav eller høye krav til tekniske kvalifikasjoner. Vi har også eksempler på kommunale arealplaner som hindrer konkurranse.
Ikke sjelden ser vi at det i anbudskonkurranser i både offentlig og privat regi settes krav om spesifikke produkt. Dette kan fort bli et konkurranseproblem i årevis fordi aktører som tilbyr andre alternative løsninger med andre produkter aldri blir aktuelle i konkurransen om oppdraget. Ideen om en spesifikk løsning eller produkt kan forplante seg til en vedtatt sannhet blant oppdragsgivere gjennom eksempelvis veiledere eller en kollektiv forståelse av at det bare finnes en løsning.
Det kan være forståelig at oppdragsgivere begrunner produktspesifikke krav med at et produkt allerede er i bruk, og at det vil være dyrt og vanskelig å bytte til et nytt fabrikat for eksempel på grunn av vedlikehold. Samtidig utelukker dette nye, bedre, og på sikt kanskje også rimeligere løsninger.
Reguleringer som gjør det dyrere og vanskeligere å komme inn på et marked demotiverer potensielle nykommere og reduserer antall deltakere i markedet over tid. Vi ser for eksempel at lisens- eller sertifiseringskrav for drift kan bli så strenge at de faktisk hindrer enkelte å delta i en anbudskonkurranse. Selv om lisensordninger ofte er ment å beskytte forbrukerne, hender det at de heller beskytter de etablerte mot konkurranse og gjør det vanskeligere for andre å komme inn på markedet. Prisen for sertifisering kan bli så høy at små- og mellomstore bedrifter sliter med å betale. Resultatet er at mange av dem ikke blir sertifisert og risikerer å måtte gi opp. Dette fører til færre konkurrenter som igjen kan føre til høyere priser. En mulig løsning for å motvirke slike konkurransevridende effekter av sertifiseringskrav, kan være å innføre direkte subsidier eller skattefordeler for de små leverandørene slik at de klarer å bli i markedet.
Konkurransetilsynet har tidligere påpekt at noen kommuner har konkurransevridende arealplaner som hindrer nye dagligvareaktører å etablere seg i et område. I flere tilfeller har vi bedt kommunene ta konkurransehensyn når de utformer nye reguleringsplaner. Når det er flere dagligvarebutikker på et sted, vil de måtte konkurrere hardere om kunden.
Offentlige reguleringer er utformet for å nå viktige politiske mål, som å beskytte forbrukere eller miljøet. Som eksemplene over viser, er ikke alle reguleringer utformet på en måte som sikrer god konkurranse. Selv om offentlige reguleringer først og fremst skal oppnå viktige mål for samfunnet, er det viktig at de som er ansvarlige for offentlige reguleringer også vurderer hvilke mulige virkninger reguleringene kan ha på konkurransen.
Reguleringer som begrenser konkurransen i et marked, kan skade samfunnet og være dyrt for deg og meg. Heldigvis finnes det ofte alternative tilnærminger som kan ivareta målene uten å begrense konkurransen unødig. Konkurransetilsynet oppfordrer små- og mellomstore bedrifter til å varsle tilsynet dersom bedriften står overfor reguleringer som gjør det vanskelig for dem å delta i konkurransen.
Kronikken ble publisert hos Anbud365 2. juli 2024.