Samarbeid om innovasjon kan bety at vi kunder tilbys bedre produkter, men neppe dersom de som samarbeider har en sterk stilling i markedet.
I den digitale økonomien ser vi stadig nye former for samarbeid, for eksempel når det gjelder FoU (forskning og utvikling). Det kan for eksempel være oppstartsbedrifter innenfor fintech, som går sammen om å utvikle nye produkter. La oss si at de to bedriftene har begge et minimalt fotfeste i markedet, med til sammen under ti prosent av markedet. Begge to ønsker å utfordre de store aktørene, men hver for seg sliter de med å videreutvikle egne produkter. Kan dette FoU-samarbeidet være et problem i henhold til konkurranseloven, de kan jo vitterlig betraktes som konkurrenter?
I utgangspunktet er svaret nei. Konkurranseloven har et forbud mot konkurransebegrensende avtaler, og hver avtale må i utgangspunktet vurderes konkret. Det er imidlertid gjort et unntak for blant annet FoU-samarbeid. Hvis to bedrifter som er konkurrenter samlet har under 25 prosent markedsandel, vil de under visse bestemte forutsetninger ha unntak fra konkurranselovens bestemmelse og dermed fritt kunne inngå FoU-samarbeid. Hvis de ikke er konkurrenter, vil de heller ikke rammes av forbudet mot ulovlig samarbeid.
Dette betyr at det er fullt mulig for en liten bedrift som er i oppstartsfasen å samarbeide om FoU med en annen liten bedrift. Derimot er det ikke rett frem for en liten bedrift å samarbeide med en stor bedrift om FoU. Da må det foretas en konkret vurdering av om det er i strid med konkurransereglene. Det sentrale er om kundene kommer bedre ut som følge av FoU-samarbeidet, i form av lavere priser, bedre kvalitet, og nye produkter, og om dette samarbeidet kunne vært utført på en mindre inngripende måte.
Et viktig forbehold, selv for små bedrifter som samarbeider, er at FoU-samarbeidet ikke smitter over på selve konkurransen i markedet om å vinne kunder. Hver av bedriftene må stå fritt til å selge produktet i markedet og til å sette pris på sitt produkt, uten påvirkning av sin FoU-partner. Samarbeid om priser til kundene eller avtale om markedsdeling betraktes som en alvorlig overtredelse av konkurranseloven. Det er flere eksempler på at selv små bedrifter er blitt dømt for en slik type overtredelse av konkurranseloven.
Store, konkurrerende bedrifter kan derimot fort bryte med forbudet mot ulovlig samarbeid selv ved rent FoU-samarbeid, uten noen som helst effekt på for eksempel prisingen til kundene. I et marked med et fåtall store bedrifter kan konkurransen skje ved at bedriftene kappes om å ha det mest attraktive produktet. Da er det helt avgjørende at de hver for seg utvikler sine produkter, og derigjennom helt uavhengig av hverandre kan lansere nye produkter. Kundene er tjent med at de konkurrerer, gjerne i all hemmelighet, om å videreutvikle sine produkter og tjenester. Konkurranse om FoU vil typisk være gunstig for kundene i markeder med et fåtall aktører.
Empiriske studier finner videre at i noen situasjoner er det spesielt stor fare for at et samarbeid om FoU smitter over til mindre hard konkurranse på pris til kundene. Dette er særlig tilfelle i markeder der det er potensial for såkalt koordinering, det vil si et potensial for relativt fredelig sameksistens i stedet for hard priskonkurranse. Informasjon som tilflyter de konkurrerende selskapene, samt potensialet for en lik kostnadsstruktur, kan lede til at FoU-samarbeid smitter over på selve priskonkurransen i markedet for å vinne kunder. Da kan det være et ulovlig samarbeid, selv om det ikke er noen direkte kontakt mellom partene om selve prissettingen overfor sluttkundene.
Kort oppsummert er det av betydning om de som ønsker å samarbeide har en sterk stilling i markedet eller ikke. Hvis de ikke har det, er det mye som taler at de har mulighet for FoU-samarbeid uten å bryte konkurranselovens bestemmelser. Hvis de sammen har en sterk stilling, vil det stille seg helt annerledes. Da vil det være helt sentralt om FoU-samarbeidet er til gunst for de kundene begge selger sine produkter til.
Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard og sto på trykk i Dagens Næringsliv 15.juli.