Nye kapitalkrav kan svekke konkurransen i bankmarkedet

Finansdepartementets forslag til nye kapitalkrav for bankene er et steg i riktig retning for å sikre likere konkurranse mellom norske og utenlandske banker. Det mangler likevel tilstrekkelig analyse av hvordan de nye kravene vil slå ut for særlig de minste bankene.

Finansdepartementet foreslår å øke det norske kravet til systemrisikobuffer for å sikre soliditeten i de norske bankene. Bakgrunnen er EUs nye kapitalkravregelverk for banker, som ble innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.

Departementet ønsker å tilpasse EU-reglene til norske forhold. Totalt sett får de store bankene en lettelse i forslaget fra Finansdepartementet, noe de foreslår skal veies opp av økte kapitalkrav til alle bankene. Konkurransetilsynet frykter de nye kapitalkravene kan svekke konkurransen og mangfoldet i banksektoren.

– Vi etterlyser en bedre utredning fra Finansdepartementet på hvordan den samlede effekten påvirker konkurransesituasjonen i bankmarkedet. Særlig frykter vi de nye kapitalkravene vil få negative konsekvenser for de minste bankene, da disse rammes hardere enn de store bankene som har lov å bruke interne risikoberegninger, sier Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.

Som et resultat av de nye EU-reglene blir det såkalte Basel I-gulvet opphevet. Dette har fungert som en nedre grense for de store bankenes kapitalkrav. I tillegg blir bankenes kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter redusert.

Finanstilsynet tar sikte på å få godkjent de nye norske kravene av de andre EU/EØS-landene for å sikre at kravene også gjelder for utenlandske bankers engasjement i Norge.

-Vi er glade for at Finanstilsynet tar problemstillingen med hvordan særnorske krav påvirker konkurransen mellom norske og utenlandske banker på alvor. Det kan sikre at alle som driver bankvirksomhet i Norge konkurrerer på like vilkår, uavhengig av landet de er registrert i, sier Petter Krogh Nilsen, økonom i Konkurransetilsynet.

Les høringssvaret her