Draghi-rapporten og konsekvensar for konkurransepolitikken
I september 2024 vart Mario Draghis rapport “The future of European competitiveness”(comission.europa.eu) presentert. Rapporten som vart bestilt av EU-kommisjonen, identifiserer sentrale utfordringar som er avgjerande å adressere for å styrkje produktivitet og oppretthalde konkurransekraft i EU. Tre sentrale utfordringar vert peika ut: å lukke innovasjonsgapet, redusere forureining frå økonomiske aktivitetar og styrkje konkurranseevne, og dessutan å styrkje tryggleik og redusere avhengnad mot andre økonomiar. Rapporten understrekar at store investeringar er nødvendige for å nå EUs omstillingsmål og oppretthalde konkurranseevna.
Et viktig punkt i rapporten er behovet for å forbetre konkurransepolitikken (revamping competition). Rapporten er klar på at velfungerande konkurranse er grunnleggjande for å styrkje europeisk konkurranseevne. Konkurranse stimulerer innovasjon, investeringar og produktivitet, og styrking av den indre marknaden er eit sentralt mål. Dessutan slår rapporten fast at ein politikk som forsvarer nasjonale ‘champions’ ikkje er vegen å gå. Det trengst likevel ei ny tilnærming til konkurransepolitikken for å støtte tilrådingane i rapporten, realisere innovasjonspotensial, framme skalaeffektar og sikre ein motstandsdyktig økonomi. Rapporten har vorte møtt med mykje merksemd i og utanfor EU, og har allereie byrja å påverke europeisk politikk.
For Konkurransetilsynet er det svært viktig å fremje konkurranse for å bidra til å realisere formålet i konkurranselova om effektiv ressursbruk i samfunnet. Tilrådingane i rapporten er derfor også svært relevante for Noreg. Dei 10 tilrådingane for styrkt konkurransepolitikk er brukt som utgangspunkt for vurderingar av framtidsutsikter og kva tilsynet kan bidra med.
Nytt konkurranseverktøy og marknadsetterforsking
Draghi-rapporten tilrår eit nytt konkurranseverktøy (New Competition Tool/NCT) som kan nyttast for å adressera strukturelle konkurranseutfordringar gjennom målretta tiltak. Dette kan vere relevant for marknader der strukturen legg til rette for stillteiande samarbeid, eller konkurransepotensialet ikkje blir utløyst, utan at det nødvendigvis er tale om ulovleg konkurranseavgrensa åtferd.
I Noreg har Stortinget vedteke å innføre høvet til at Konkurransetilsynet kan gjennomføre marknadsetterforsking i marknader der det er mistanke om alvorlege konkurranseproblem. Lovendringa trer i kraft frå 1. juli 2025. Marknadsetterforsking er eit viktig verktøy som samsvarer med tilrådinga i Draghi-rapporten om å innføre NCT.
Marknadsetterforsking kan brukast i alle marknader der det ligg indikasjonar på konkurranseavgrensingar i strid med konkurranselova. Etter ei høyring og grundig undersøking kan Konkurransetilsynet vedta målretta og forholdsmessige tiltak for å styrkje konkurransen.
Tilrådingar for fusjonskontroll
Rapporten løftar frem fleire aspekt ved fusjonskontroll som er relevante for Konkurransetilsynet sitt handhevingsarbeid.
- Styrkt rapporteringsplikt
Rapporten tilrår ei styrking av rapporteringsplikta til partane etter eit vedtak, til dømes basert på sentrale indikatorar for å måle konkurranseintensitet. Ei slik plikt vil vere nyttig for å vurdere verknadene av eit vedtak, og kan og danne grunnlag for vidare tiltak.
- Tryggingsvurderingar i fusjonskontroll
Rapporten tilrår at tryggingsvurderingar blir ein del av fusjonskontrollen. Konkurransetilsynets fusjonsvurdering vil vurderinga vere basert på dei konkurransemessige konsekvensane. Samstundes ser vi at økonomisk openheit i ei verd der handelsliberalisering og grenseoverskridande investeringar har bidrege til velstandsauke i Noreg og globalt, også kan medføre sårbarheiter som kan truge nasjonale tryggingsinteresser. Det er likevel viktig at tryggingsomsyn ikkje svekkjer konkurransen meir enn nødvendig. I høyringssvaret vårt til “NOU 2023:28 Investeringskontroll – Ein open økonomi i usikre tider” understrekar vi at tryggings- og konkurransevurderingar må samordnast slik at kostnadene for næringslivet blir minst mogleg. Framover vil Konkurransetilsynet arbeide for eit godt samarbeid med styresmakta som er ansvarleg for investeringskontroll. Slik kan tryggingsomsyn blir ivaretekne, samstundes som kostnadene for næringslivet blir minimerte.
- Verktøy for ein effektiv fusjonskontroll
Rapporten peikar på at innovasjonsverknader og framtidig marknadsutvikling må vektleggjast i fusjonskontrollen. Konkurransetilsynet har etter §16 i konkurranselova ei plikt til å forby føretakssamanslutningar som i stor grad vil hindre effektiv konkurranse. For å vareta denne plikta har Konkurransetilsynet den alminnelege meldeplikta og høve til å påleggje melding. Tilsynet kan også påleggje opplysningsplikt for enkelte aktørar i marknader med særlege konkurranseutfordringar. Dette er viktige verktøy i ein effektiv fusjonskontroll framover.
Utvikling i konkurransefaget og nye utfordringar
Både konkurransefaget og rettspraksis utviklar seg. Dette ser vi mellom anna i EU-kommisjonens nye retningslinjer for marknadsavgrensing frå 2024. Digitalisering og auka bruk av kunstig intelligens endrar marknadsdynamikken, mellom anna gjennom automatiserte prissetjingssystem som justerer prisar i sanntid basert på marknadsdata, og algoritmar som styrer tilbod og etterspurnad. Samstundes fører nye forretningsmodellar basert på digitale økosystem og etablering av ulike barrierar mot konkurranse, til at det blir enda viktigare å lytte til tilrådingane i Draghi-rapporten. Også i framtida vil det vere viktig å sikre at dei vurderingane som ligg til grunn for fusjonsvurderinga er baserte på beste faglege praksis og tilpassa dei økonomiske realitetane.
Forbod mot konkurranseavgrensingar
Draghi-rapporten kjem også med viktige innspel om forbod mot konkurranseavgrensande åtferd. For Konkurransetilsynet er målretta handheving av dette forbodet ei prioritert oppgåve. Velfungerande konkurranse bidreg til innovasjon, grøn omstilling og presser bedrifter til å konkurrere på pris, kvalitet, og forsking og utvikling for å kapre kundar. Samarbeid mellom konkurrentar kan føre til at bedrifter skaper færre gode løysingar enn dei ville gjort viss dei måtte konkurrere.
Samtidig peikar Draghi-rapporten på at horisontalt samarbeid er av og til nødvendig, særleg for å realisere FoU investeringar og grøn omstilling. Dette er samarbeid som krev standardisering og koordinering mellom aktørar på ein måte som kjem til nytte for forbrukarane. For Konkurransetilsynet er det viktig å nytta konkurransereglane på ein måte som fremjar ei grøn omstilling. For at konkurransereglane ikkje skal stå i vegen for berekraftsfremjande samarbeid mellom bedrifter, er det viktig med klare reglar for når samarbeid er lovleg, og når det undergrev konkurranselova sitt formål.
Styrkt handheving og nye verktøy
Ei sentral utfordring framover blir å styrkje handhevinga, mellom anna gjennom nye verktøy for å fremja velfungerande konkurranse i tråd med konkurranselova. Dette er særleg viktig i prioriterte marknader. Samtidig krevst både kompetanse og ressursar for å nå desse måla. Draghi-rapporten understrekar behovet å tilføre konkurransestyresmaktene nok ressursar til å handheve regelverket på ein god måte.
Rapporten peikar også på at ny regulering av framandsubsidiar (Foreign Subsidies Regulation/ FSR) og digitalmarknadsregelverket (DMA) stiller også nye krav til spesialisert kompetanse. Det er sannsynleg at DMA blir inkludert i EØS-avtalen som vil bli gjeldande for Noreg, og vil påverke Konkurransetilsynets oppgåver i åra framover.
Konkurransetilsynet må få nok ressursar for at nye verktøy ikkje skal svekkje bruken av dei eksisterande. Ei viktig oppgåve framover blir å halde fram oppbygging av kompetanse i den nye eininga for Data og analyse. God oppgåveløysing føreset ein motivert og kompetent stab i ein organisasjon med ei trygg og open organisasjonskultur. Å sikre dette vil vere ei heilt sentral oppgåve for tilsynet den kommande tida.