Styring og kontroll i verksemda

Overordna vurdering av styring og kontroll i verksemda

Strategiplan for 2022-2027 styrer korleis Konkurransetilsynet jobbar: kva vi prioriterer og kva retningar vi vel i denne perioden. Strategiplanen heng saman med føringane i tildelingsbrevet. Dette gir oss eit tydeleg rammeverk for prioriteringar og rapportering.

Når vi tek avgjerder om verksemdstyring, vurderer vi kva resultat vi ønskjer å oppnå. Dette inneber at vi kontinuerleg vurderer korleis vi brukar ressursane våre for å skape størst mogleg verdi for samfunnet. Vi justerer metodar og prioriteringar etter desse vurderingane.

Les meir om ressurbruk og resultatkjede her: Resultatkjede og ressursbruk

Konkurransetilsynet har ein løypande og konstruktiv dialog med avdelinga for konkurransepolitikk, selskapsrett og næringsøkonomi i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Dialogen om effektane av arbeidet vårt står sentralt.

I 2025 var fokusområda våre, i tillegg til handheving av konkurranselova, særleg på daglegvare, digitalisering og berekraft. Vi rapporterer om oppnådde mål i samsvar med krava i tildelingsbrevet og departementets bestillingar. Det vart gjennomført to etatsstyringsmøte i 2025.

Strategi- og verksemdsplanen vår omfattar heile verksemda, og god internkontroll er ein føresetnad for å nå måla våre og sikre god styring. Vi vurderer at internkontrollen vår er tilstrekkeleg.

Eit system for sikkerheit og avvikshandtering bidreg til effektiv risikovurdering og førebyggjande tiltak. Regelmessig og formålstenleg intern rapportering om økonomi og ressursbruk, samt systematisering av prioriteringar og evalueringar, saman med vidareutvikling av styringskompetanse utgjer internkontrollen vår.

Internkontrollsystemet er dokumentert gjennom retningslinjer og kontrollprosessar, som dekker både saksbehandling og administrative prosessar. Vi arbeider kontinuerleg med å styrkje kompetanse og kultur innan informasjonstryggleik, etterleving av forvaltningslova, offentleglova og personvernreglar. Resultata frå klagesaker i Konkurranseklagenemnda bruker vi til å vurdere om det er behov for tilpassingar.

Bemanning og organisasjon

I 2025 har vi arbeidd vidare med arbeidsmiljø, særleg ytringsklima, kommunikasjon og samarbeid både i leiinga og i resten av verksemda. Vi legg opp til å gjennomføre ei medarbeidarkartlegging i 2026 (MUST) for å måle effekten av dette arbeidet. Vi  gjennomførte kartlegginga første gongen i 2022, og resultata derfrå har vore grunnlaget for arbeidet med arbeidsmiljø dei siste åra.

Vi har delteke på konferansar, kurs og internasjonale møte, både digitalt og fysisk. Auka digitalisering har gjort det enklare å dele kunnskap og styrkje kompetansen vår.

Nøkkeltal 2025 (2024)

Median ansienniet  –  7,6 år (6 år)
Gjennomsnittleg ansiennitet – 9,4 år (8,2 år)
Turnover –  3,06%(13,13%)

Rekruttere og behalde

I 2025 tilsette Konkurransetilsynet tre nye medarbeidarar med kompetanse innan jus/leiing, digitalisering og IT. Turnover vart redusert frå 13,13 prosent til 3,06 prosent.

For å halde oss attraktive i ein konkurranseutsett arbeidsmarknad vil vi halde fram det strategiske arbeidet med å behalde, utvikle og tiltrekkje oss den kompetansen vi treng for å utføre samfunnsoppdraget vårt. Til dømes omfattar dette deltaking på karrieredagar, besøk av studentar og elevar, samt tilbod om traineeopphald.

Bruk av konsulenttenester

Konkurransetilsynet har som mål å redusere konsulentbruken gjennom å styrkje intern kompetanse og i større grad nytte eigne ressursar der dette er formålstenleg. Konsulenttenester vart nytta der det vart behov for spisskompetanse, særskild metodikk eller mellombels kapasitet som det ikkje er formålstenleg å byggje opp internt.

Den samla forbruket av konsulenttenester i 2025 var 4,6 millioner kr. Tilsynet hadde ingen kjøp av konsulenttenester frå kommunikasjonsbransjen i 2025.

Auken samanlikna med 2024 kjem i hovudsak av ei særleg krevjande sak som kravde omfattande ekstern fagbistand, samt arbeidet med ny leigeavtale for kontorlokala i Bergen. I dette prosjektet vart Statsbygg nytta som rådgjevar og det vart og engasjert ekstern prosjektleiar med spesialisert kompetanse.

Vidare har tilsynet hatt ein avtale med ekstern rådgjevarverksemd for uavhengig bistand knytt til digitaliseringsarbeidet. Denne bistanden har vore retta mot strategisk og metodisk støtte, og har supplert det interne arbeidet utan å erstatte eigne fagressursar.

I samband med planlegginga av ei ny versjon av konkurransetilsynet.no vart konsulentar nytta til å levere ei innsiktsanalyse om brukarbehov, informasjonsstruktur og forbetringsområde på nettsida. Leveransen dannar grunnlag for vidare utviklingsarbeid av nettsida.

Tiltak for å redusere konsulentbruken omfattar styrking av intern kapasitet innan digitalisering og kunnskapsoverføring frå eksterne leverandørar.

 

Konsulenttenester 2023 2024 2025
Konsulenttenester kommunikasjonsrådgjeving 0 0 0
Konsulenttenester totalt 2 743 491 1 082 487 4 639 180

Tryggleik og beredskap

Konkurransetilsynet skal innanfor sitt samfunnsoppdrag støtte næringslivet slik at dei kan levere varer og tenester samfunnet etterspør – også under kriser. Tilsynet si arbeid med digital tryggleik er risikobasert og integrert i verksemda sine fagområde og arbeidsprosessar. Ein viktig del av dette er å utvikle ein god sikkerheitskultur, der førebyggjande tiltak blir følgde opp og tilsette melder frå om både små og store avvik.

Som følgje av den alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa har vi halde auka merksemd på digitale truslar og mistenkelege hendingar, og har låg terskel for å varsle departementet ved behov. Vi sikrar og dokumenterer tryggleiken etter Nasjonal strategi for digital sikkerheit med tilhøyrande tiltaksplan. I 2025 har vi gjennomført fleire tiltak for å styrkje den digitale motstandsevna. Det blei gjennomført to tryggingsøvingar for alle tilsette, og resultata viste auka tryggingsbevisstheit samanlikna med 2024. Erfaringane frå øvinga er brukte i vidare opplæring og justering av interne rutinar, mellom anna krise- og beredskapsplanar.

Tilsynet har og delteke på relevante tryggingsfaglege arenaer, mellom anna NSM si sikkerheitskonferanse og IT-sikkerheitsdagen hos Netsecurity.

Miljø, berekraft og grøn omstilling

Konkurransetilsynet arbeider systematisk og heilskapleg for å redusere klimagassutslepp, naturfotavtrykk og energibruk innanfor ramma av verksemda sitt samfunnsoppdrag og med vekt på kostnadseffektivitet. Dei viktigaste kjeldene til klimagassutslepp er knytt til reiser, energibruk i eigne lokale, medan naturpåverknad i hovudsak skjer indirekte gjennom innkjøp, ressursbruk og avfall. Tilsynet er ein kontorbasert verksemd, og den direkte påverknaden på klima og natur er avgrensa. Nettsida konkurransetilsynet.no er miljøklassifisert med karakter B. Lokala våre er BREEAM-sertifiserte og har omfattande kjeldesortering av avfall. Det er installert solcelleanlegg i bygget for å redusere straumforbruket, og i 2025 var den samla produksjonen 49 300 kWh. Tilsynet sin del av den samla produksjon var 12 325 kWh Lokala har god tilgang på sykkelparkering og legg til rette for miljøvennleg transport til og frå arbeidsplassen. Kantinetenestene i bygget rapporterer systematisk på matsvinn.

På området for offentlege anskaffingar er Konkurransetilsynet ein relativt liten aktør. Vi deltek i alle avtalar inngått av Statens innkjøpssenter, der det blir lagt vekt på å redusere miljøpåverknaden. Desse avtalene er mellom anna knytt til reisebyrå, forbruksmateriell og ombruk og gjenvinning av IKT-utstyr. I konkurransar vi gjennomfører sjølv, inkluderer vi miljø- og berekraftskrav der det er relevant for konkurransen. Over 90 prosent av innkjøpa våre er miljømerka produkt. I 2025 har talet på innanlands- og utanlandsreiser gått ned. Dette har bidrege til redusert klimapåverknad.

Klimaendringar og overgangen til eit lågutsleppsamfunn påverkar verksemda indirekte, mellom anna gjennom endra rammevilkår for reiser, leverandørar, energikostnader og digital infrastruktur. Tilsynet følgjer utviklinga og vurderer løypande om behov for tilpassingar i eigen drift.

Tilsynet har som mål å vidareføre reduksjon i klimagassutslepp, særleg knytt til reiser og energibruk. Digitale plattformer blir nytta for møter og samhandling for å redusere talet på reiser. Saman med huseigar ønskjer vi og å ha fokus på kjeldesortering.