Aktivitetar og resultat

Eit hovudmål for Konkurransetilsynet er velfungerande marknader der marknadsaktørane etterlever konkurransereglane. For å nå dette målet er eit viktig delmål aktiv handheving av konkurranselova med forskrifter og konkurransereglane i EØS-avtalen.

I 2024 hadde Konkurransetilsynet høgt aktivitetsnivå, med fleire pågåande etterforskingssaker mellom anna av trafikkskular og marknaden for flyttetenester. Vi avslutta og prisjegersaka, der det vart vedteke å gi eit stort gebyr til dei tre store daglegvareaktørane. Vi har også avslutta ei sak relatert til apotekmarknaden då det ikkje var grunnlag for å halde fram etterforskinga.

Vidare har vi lagt stor vekt på god dialog med offentlege innkjøparar og næringslivet for å formidle kunnskap om sentrale aspekt ved konkurranselova. For at personstraff skal ha avskrekkande effekt, blir det vurdert om dette er aktuelt i alle saker der det har skjedd alvorlege regelbrot.

For å bidra til at saksbehandlinga til tilsynet er profesjonell og serviceinnstilt, blir det gjennomført ei intern evaluering av arbeidet vårt i alle større saker. Ekstern tilbakemelding er og viktig for oss. Også i 2024 har vi hatt god dialog med representantane til partane i konkrete saker, og vi har vidareført den generelle tilbakemeldingsdialogen med Advokatforeininga og jamleg kontakt med bransjeforeiningar. gersaka, der det vart vedteke å gi eit stort gebyr til dei tre store daglegvareaktørane. Vi har også avslutta ei sak relatert til apotekmarknaden då det ikkje var grunnlag for å halde fram etterforskinga.

I 2024 fekk Konkurransetilsynet 151 meldingar om føretakssamanslutningar, der 147 vart avslutta innan 25 verkedagar. Samanlikna med 2023, så vi ein auke i fusjonsmeldingar på 33 prosent. Ein effektiv fusjonskontroll sparar ressursar for næringslivet og bidreg til velfungerande konkurranse. Vi forbaud føretakssamanslutninga mellom Norva24 Vest og Vitek Miljø, medan fusjonen mellom TGS og PGS vart godkjend.

Vidare påla tilsynet opplysningsplikt på føretak i særleg konsentrerte marknader og følgde opp saker der opplysningsplikt allereie var pålagd. Ein viktig del av tilsynet sitt ansvar knytt til fusjonskontrollen har også vore aktiv marknadsovervaking.

I 2024 gjennomførte tilsynet ei organisatorisk endring for å styrkje etterforskingsarbeidet. Etterforskingskompetansen vart integrert i del av arbeidet i marknadsavdelingane for å sikre eit meir heilskapleg ansvar for etterforskingsarbeidet. Å realisere målsetjingane bak denne endringa vil vere ein viktig del av tilsynet sitt arbeid i 2025, ikkje minst gjennom å byggja opp og integrere etterforskingskompetanse på tvers av organisasjonen. Det vil ta tid før vi kan måle dei fulle effektane av endringa.

Mot slutten av 2023 vart det vedteke å etablere ei ny eining for data og analyse i Konkurransetilsynet. Eininga fungerer som ei serviceeining for heile tilsynet og er ei drivkraft i utviklinga av nye digitale løysingar, til dømes basert på bruk av kunstig intelligens i handhevingsarbeidet. Eininga bidreg også til å byggje opp kompetanse innan innsamling og analyse av store datamengder, styrkje digital kompetanse i avdelingane og ta ansvar for større prosjekt som krev særskilt digital kompetanse. Ei viktig oppgåve i 2024 har vore å utvikla kapasiteten og kompetansen i eininga, slik at måla bak etableringa av eininga kan innfriast. Dette arbeidet vil halde fram i 2025.

Aktiv handheving av konkurranselova i tråd med målsetjingane føreset god og høg kompetanse i alle delar av organisasjonen. Også i 2024 gjennomførte tilsynet fleire tiltak for å sikre dette, mellom anna gjennom vidare arbeid med leiarutvikling på fleire nivå i organisasjonen. For tilsynet vil det framover vere viktig å utnytte denne kunnskapen. Tilsynet har også arbeidd med å etablere system som kan gi god styringsinformasjon på ulike leiingsnivå.

I tillegg til høg kompetanse og motiverte medarbeidarar er det også viktig at organisasjonen har ein god organisasjonskultur, der medarbeidarane opplever at dei jobbar i eit utviklande miljø og at det er trygt å seie frå. Ein organisasjon utan ein trygg tilbakemeldingskultur kan lett stagnere. For tilsynet vil arbeidet med å byggje ein god og trygg kultur vere ei sentral oppgåve i 2025.

I 2024 har Konkurransetilsynet vore ein aktiv deltakar i alle formelle og uformelle forum som EØS-avtalen gir høve til. Dette inkluderer deltaking i ei rekkje arbeidsgrupper og sektorvise undergrupper i det europeiske konkurransenettverket (ECN). Tilsynet har også delteke på to plenarmøter og to generaldirektørmøte.

Vi har løypande halde Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) oppdatert om regelverksutviklinga på konkurranseområdet i EU. I fleire konkrete regelverkssaker har vi bidrege med kompetanse i arbeidet med utforming av norske posisjon i pågåande og kommande regelverksarbeid.

Konkurransetilsynet har òg hatt tett dialog med Eftas overvakingsorgan (ESA) i konkrete saker og samarbeidd med dei andre Efta-landa, mellom anna gjennom deltaking i Efta Competition Network.

Konkurransetilsynet sitt engasjement i det nordiske samarbeidet er særleg viktig. I tillegg til tett kontakt på leiarnivå møtest dei nordiske konkurransestyresmaktene årleg for å diskutere aktuelle tema. Vidare samarbeider dei aktivt i fleire ulike nettverksgrupper. To av dei nyaste gruppene utvekslar erfaringar om teknisk etterforsking og analyse av data frå offentlege innkjøp.

I 2024 publiserte dei nordiske konkurransestyresmakter ein nordisk rapport med tittelen “Competition and Labour Markets”.

Vi har og hatt tett og god dialog med NFD knytt til arbeidet vårt som representant for Noreg i OECDs Konkurransekomité. I 2025 vil vi bidra til å styrkje og formalisere dialogen med NFD ytterlegare.

Generelt er deltakinga i det internasjonale konkurransenettverket (ICN) ein viktig arena for å hente og dele kunnskap og erfaringar. Det internasjonale arbeidet gir eit solid fundament for effektiv utføring av oppgåvene våre med å handheve konkurranselova i Noreg, og sikrar at vi oppfyller samfunnet sine forventningar til tilsynet sitt arbeid.

For å fremje konkurranse og forhindre konkurranseskadeleg åtferd, har tilsynet gjennom 2024 halde fram med eit aktivt informasjonsarbeid om konkurranselova og betydninga av eit konkurransefremjande regelverk. Dette arbeidet er gjennomført på fleire måtar og gjennom ulike kanalar.

Tilsynet har mellom anna publisert høyringsfråsegn, kronikkar, rapportar og fagartiklar. Tilsette har også halde ei rekkje foredrag og faglege innlegg i samband med deltaking på relevante konferansar, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg arrangerte Konkurransetilsynet den årlege juskonferansen, samt ein daglegvarekonferanse i 2024.

For å formidle informasjon effektivt til ulike målgrupper bruker tilsynet sosiale medium aktivt og har vidareført arbeidet med å produsere podkast og webinar om aktuelle tema.

I 2024 vart det gjennomført ein brei tipskampanje på fleire plattformer og gjennom informasjonsmøte med næringslivet i dei største byane. Målet var å få inn fleire tips og auke kunnskapen om konkurranselova. For å nå ut til små og mellomstore føretak har vi særleg arbeidd for å styrkje samarbeidet med interesseorganisasjonane til næringslivet og lokale næringslivsforeiningar.

Aktivt informasjonsarbeid resulterte i om lag 4 600 medieoppslag i 2024. Å nå ut med informasjon til dei som endå ikkje har gått ut i arbeidslivet er òg viktig. I løpet av 2024 kom 13 skuleklassar på besøk til Konkurransetilsynet for å lære meir om konkurransepolitikk.

Konkurransetilsynet har stort fokus på konkurransen i digitale marknader og særleg på den aukande bruken av prisalgoritmar og korleis dette påverkar konkurransen. For å styrkje arbeidet med utfordringar knytt til digitale marknader og aktørar sin bruk av digitale verktøy som kan skade konkurransen, har tilsynet satt i gang fleire interne prosjekt. Desse prosjekta skal auke kompetansen og gjere tilsynet betre rusta til å avdekke konkurranseproblem i den digitale økonomien.

Maskinlæringsplattforma

Sidan 2023 har Konkurransetilsynet satsa på bruk av maskinlæringsplattforma. Plattforma gjer det mogleg å oppbevare og behandle sensitiv data på ein trygg måte, samtidig som den er skalerbar og kostnadseffektiv. Den gir også tilgang til eit breitt utval av modellar bygd på kunstig intelligens (KI). Dette gjer at vi kan fokusere på bruken av KI utan å bekymre oss for underliggande teknologi og infrastruktur.

Plattforma opnar nye moglegheiter for behandling av både kvantitative og kvalitative analysar ar marknadsdata frå utvalde interne og eksterne kjelder ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens. Til dømes kan plattforma gjere det mogleg å simulere samspel mellom fleire aktørar i komplekse system og analysere korleis prisalgoritmar fungerer i praksis. Slike analysar gir oss betre innsikt i marknadskrefter og potensielle skadeverknader av konkurransehemmande åtferd.

For å styrkje tilsynets analyseevne samarbeider vi med aktørar som bidreg til å forbetre og utvide vår portefølje av analysar, samstundes som kvaliteten og hastigheita på analysane aukar. Vi samarbeider og tett med andre offentlege etatar, som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Brønnøysundregistret, om utveksling av data for å betre forstå ulike marknader og avdekkje potensielle kartell. I tillegg har vi eit nært samarbeid med andre lands konkurransestyresmakter der vi utvekslar og utviklar metodar for kartellavdekking.

I løpet av 2024 har vi teke ytterlegare steg i å bygge ei moderne digital verktøykasse for framtida. Den nyoppretta eininga for data og analyse har kome godt i gang med å utvikle nye verktøy i plattforma, til dømes verktøy for transkribering av tale til tekst, samt verktøy for oppsummering og indeksering av dokument. Vidare integrerer vi stadig nye datakjelder og vidareutviklar funksjonaliteten i plattforma, noko som styrkjer vår kapasitet i den digitale økonomien og gjer tilsynsarbeidet meir effektiv.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens og konkurranse

Kunstig intelligens (KI) gir store moglegheiter innanfor innovasjon og effektivisering, men kan også påverke konkurransen. KI kan brukast til å analysere store datamengder og utvikle avanserte prisalgoritmar, noko som skapar nye utfordringar. For eksempel kan lynrask deling av marknadssensitiv informasjon og bruk av sjølvlærande prisalgoritmar potensielt føre til priskoordinering utan menneskeleg innblanding. Store aktørar med tilgang til omfattande datamengder kan oppnå konkurransefordelar som gjer det vanskelegare for mindre aktørar å etablere seg.

EU har utarbeidd ei KI-forordning som legg større ansvar på bedrifter. Dei må kunne dokumentere teknologi som prisalgoritmar ikkje fører til skadeleg koordinering av prisar, og at bruken av KI ikkje gir utilsikta negative konsekvensar for forbrukarane. I Noreg har Konkurransetilsynet peika på behovet for meir fleksibilitet i konkurransekontrollen for å avdekkje nye former for konkurranseavgrensingar. For å sikre at KI vert brukt til å styrkje innovasjon og rettferdig konkurranse, følgjer vi utviklinga i fagfeltet tett og samarbeider med internasjonale aktørar.

Kunstig intelligens i vårt arbeid

I 2024 har vi arbeidd med å utforske korleis KI kan effektivisere saksbehandlinga og styrkje analysekapasiteten vårt. Vi har identifisert fleire bruksområde som vil effektivisere vår saksbehandling og utvikla konkrete verktøy som vil bli gjort tilgjengeleg for alle medarbeidarar i 2025. Det er viktig for oss at alle våre KI-tiltak bidreg direkte til ei meir effektiv handheving av konkurranselova. Vi følgjer med på utviklinga i KI-marknaden, slik som tilgangen til treningsdata, maskinvare og andre ressursar som er nødvendige for å utvikle KI-verktøy.

Nokre av KI-baserte verktøy har vi allereie tekne i bruk:

• Automatisk omsetjing av dokument
  Ved bruk av Azure AI Translator kan vi no omsetje dokument i opptil 150 språk, samtidig som formateringa blir bevart. Dette gjer det enklare for oss å dele informasjon på andre språk og auke forståing av framandspråklege dokumenter.
• Avskrift av lyd- og videoopptak
  Vi har tatt i bruk ei verktøy som transkriberer opptak til tekst. Dette gjer opptak søkbare, forenklar dokumentasjon av møter og referat, og gjer det enklare å dele informasjonen meir effektivt.
• Bruk av store språkmodellar (LLMs)
  Vi har brukt LLMs i fleire prosjekt, blant anna til oppsummering av dokument, utvinning av nøkkelinformasjon og klassifisering av nyheitsartiklar og dokument. Dette inkluderer til dømes å identifisere om ein nyheitsartikkel handlar om føretakssamanslutningar eller nemner eit selskap vi følgjer med på.
• Analyse av konkurranseforhold
  Vi har brukt maskinlæring til å analysere datasett med både numeriske og ikkje-numeriske variablar for å forstå dei underliggjande kreftene som driv prisendringar i eit marknad. Vi har og gjennomført numeriske analysar, som i oppdaging av kartell i anbodsdata og marknadsdelanalysar.

For å sikre at investeringane i KI gir mest mogleg verdi, legg vi vekt på at løysingane skal vere gjenbrukbare, breitt forankra i organisasjonen og tilpasse våre medarbeidarane sine behov.

Marknadsetterforskingsverktøyet

Auka digitalisering i økonomien gjer marknadene stadig meir komplekse. Våren 2023 la Nærings- og fiskeridepartementet fram eit forslag om lovendingar, med bakgrunn i blant anna bekymringar knytt til auka bruk av kunstig intelligens og prisalgoritmar. Desse teknologiane kan leggje til rette for stillteiande samarbeid som kan svekkje konkurransen og påverke forbrukarane negativt.

Stortinget har vedteke endringar i konkurranselova som innfører marknadsetterforsking som eit nytt verktøy for handheving av konkurranselova. Desse endringane trer i kraft frå 1. juli 2025. Formålet med lovendringa er å gi Konkurransetilsynet moglegheit til å fatte vedtak om avhjelpande tiltak dersom tilsynet avdekkjer forhold som vesentleg avgrensar konkurransen, eller som kan føre til dette.

Før Konkurransetilsynet startar ei etterforsking, må det gjennomførast ei open høyring for å sikre dialog med alle ramma aktørar. Dette er avgjerande for å sikre at tiltaka som vert sette i verk er målretta, effektive og forholdsmessige, og at dei ikkje går lenger enn nødvendig.

Konkurransetilsynet skal vere ein aktiv pådrivar for velfungerande konkurranse. Gjennom synlegheit og rettleiing arbeider tilsynet for å auke kunnskapen om tilsynet sitt arbeid og styrkje næringslivet sitt kjennskap til konkurransereglane. Auka merksemd om konkurranse som eit verkemiddel for effektiv ressursbruk kan bidra til å utvikle betre løysingar, inkludert endringar i reguleringar som legg til rette for meir konkurranse.

Konkurransetilsynet har eit breitt spekter av pådrivar- og rettleiingsaktiviteter, noko som kjem fram i tabellen nedanfor. Tiltaka våre spenner frå høyringsfråsegn og påpeikingar ved konkurransehemmande reguleringar til informasjonskampanjar, medieoppslag, konferansar, webinar, innlegg i sosiale medium og skulebesøk. Målet vårt er å nå viktige målgrupper gjennom aktivt informasjonsarbeid på ulike plattformer for å auke kunnskapen om konkurranselova og fremje forståing av kva som skal til for å oppnå sunn konkurranse til det beste for samfunnet, næringsliv og forbrukarane.

I 2024 vart det gjennomført ei brei tips-kampanje som inkluderte både ein nasjonal annonsekampanje, postar på sosiale medium og informasjonsmøte med næringsliv i dei største byane i Noreg. Målet var å få inn fleire tips og auke kunnskapen om konkurranselova.

Frå midten av fjoråret var det avgjort at Konkurransetilsynet ikkje lengre vil halde fram på Facebook og X. Det vart avgjort på bakgrunn av fleire årsaker, mellom anna dei to plattforma sine brot på personvern, og videresal av brukarar sine personopplysningar til tredjepartar. Tilsynet vil halde fram på Linkedin, ein kanal der tilsynet stadig får fleire følgjarar.

Rettleiing

Konkurransetilsynet tilbyr rettleiing til ulike aktørar gjennom ulike kanalar. Det finst omfattande informasjon om konkurranselova på heimesidene våre og vi svarar på generelle spørsmål via telefon, e-post og i fysiske møter. I tillegg blir det held foredrag og innlegg på kurs og konferansar i samarbeid med bransjeorganisasjonar og andre relevante aktørar. I januar vidareførte tilsynet opplysningsplikta til aktørar i konsentrerte marknader. Det er også laga videoar for enkel innføring i konkurransereglane.

Tilsynet gir generell rettleiing, informasjon om reglar og tidlegare praksis, men har ikkje høve gi godkjenning på førehand i einskilde saker. Tilsynet sine vedtak inneheld omfattande juridiske og økonomiske vurderingar som kan overførast til andre saker og problemstillingar. Ekspertane våre skildrar aktuelle tema innanfor konkurranselovgjeving gjennom Konkurransepodden og ulike kronikkar om emne som effektiv konkurranse, prisregulering og fusjonskontroll. Den årlege juskonferansen i juni gir også verdifull rettleiing og innsikt i norsk og EU/EØS-lovgjeving.

Konkurransehemmande reguleringar

I 2021 lanserte Konkurransetilsynet ein tipsfunksjon der næringsdrivande og andre kan melde frå om reguleringar som blir oppfatta som konkurransehemmande. I 2024 fekk vi 33 tips som vart vurderte for oppfølging. Desse tipsa bidreg til at vi kan ivareta oppgåvene våre etter konkurranselova § 9e, som inneber å påpeike konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak.

Resultatkjede for Konkurransetilsynet sitt arbeid med å vere pådrivar for konkurranse

INNSATSFAKTORAR

• Ressursar frå kommunikasjonsstab, konkurransedirektøren sin stab og marknadsavdelingane
• Medieovervaking

BRUKAREFFEKTAR
• Auka kjennskap til Konkurransetilsynet sitt arbeid og konkurranselova
• Fleire føretaksleiarar tek aktive grep for å sikre at verksemda følgjer konkurransereglane
• Fjerning av konkurransehemmande reguleringar for å fremje verksam konkurranse

SAMFUNNSEFFEKTAR
• Velfungerande marknader som gir lågare priser, betre utval og kvalitet, og meir innovasjon

2024 har Konkurransetilsynet vore aktivt i fleire viktige internasjonale forum. Målet er å ivareta oppgåvene våre for departementet, oppfylle lovpålagde plikter, bidra med erfaringane våre og dra nytte av internasjonal kunnskap for å ivareta oppgåvene våre på ein endå betre måte.

Vi har mellom anna delteke i det Europeiske Konkurransenettverket (ECN) og OECDs Konkurransekomité. Vi samarbeider òg med nordiske og internasjonale partnarar gjennom det nordiske samarbeidet og International Competition Network (ICN). Gjennom desse nettverka deler vi kunnskap og lærer av andre, noko som styrkjer evna vår til å fremje velfungerande konkurranse.

Høgdepunkt frå det internasjonale arbeidet i 2024:

• EØS-arbeid: Gjennom EØS-avtalen har vi ansvar for å handheve konkurransereglane. Vi deltok i både formelle og uformelle møte knytt til EØS, noko som sikrar at vi er oppdaterte og bidreg aktivt i viktige diskusjonar.
• ECN-nettverket: ECN består av 10 arbeidsgrupper, 11 sektorvise undergrupper, og eigne grupper for Digital Markets Act (DMA) og internasjonalt samarbeid. Vidare er det 2 årlege plenarmøte og møte mellom generaldirektørane i nettverket. Det vart arrangert 36 møter i nettverket, nokre av dei digitale. Vi held NFD informert om regelverkssaker som det arbeidast med i nettverket.
• Digital Markets Act (DMA): DMA er ein EU-forordning som skal regulere store digitale plattformar for å fremje opne og rettferdige marknader, samt verne forbrukarar og mindre aktørar i digitale marknadar. Arbeidet med utforminga av DMA har vore særleg viktig å følgje og rapportere på. Vi har delteke i møte knytt til DMA i ECN- og EFTA-samanheng, og bidrege i ei interdepartemental arbeidsgruppe.
• EFTA-Samarbeid: Vi har hatt tett kontakt med EFTA sitt overvakingsorgan ESA. I oktober besøkte ein ESA-delegasjon tilsynet i Bergen for å arrangere eit internseminar om regelverket knytt til EØS-avtalen sine konkurransereglar. Under besøket var det og halde møte mellom leiinga i dei to tilsynsorgana for å diskutere aktuelle problemstillingar. I tillegg samarbeider tilsynet med dei andre EFTA-landa gjennom EFTA Competition Network.
• Bilaterale møte: God dialog med andre konkurransestyresmakter i Europa er viktig for å handheve konkurransereglane effektivt. Vi hadde bilaterale møte med konkurransestyresmaktene i Austerrike, Tyskland og Frankrike.
• OECDs Konkurransekomite: Konkurransetilsynet representerer Noreg i OECD sin Konkurransekomité. Komiteen har møte som varer i ein uke to gongar i året. I tillegg til å bidra til årsrapporten for 2023, bidrog vi med to skriftlege innlegg:
  Eit skriftleg bidrag til sesjonen om “Konkurranse i forsyningskjeden for mat” og
  eit til sesjonen på “Interaksjon mellom konkurranse og demokrati”.
  Konkurransedirektøren deltok og aktivt i Byrået, det styrande organet for Konkurransekomiteen.
• Nordisk samarbeid: Vi deltek i fleire nettverksgrupper for erfaringsutveksling og praktisk handhevingssamarbeid, i tillegg til det årlege møtet mellom konkurransestyresmaktene og møte mellom konkurransedirektørane.
  • I januar blei den nordiske rapporten “Competition and Labour markets” publisert. Rapporten rettar søkelyset mot konkurransehemmande avtalar som påverkar arbeidsmarknaden.
  • I mai møttes kommunikasjonsstabane frå dei nordiske konkurransestyresmakt hos det danske konkurransetilsynet i København.
  • Det vart halde møte i ein nordisk nettverksgruppe i Helsinki, der deltakarane utveksla erfaringar om innsamling og analyse av data frå offentlege innkjøp.
  • Årlege nordiske møte: Det årlege møtet mellom dei nordiske konkurransestyresmaktene vart halde i Turku, Finland, der Konkurransetilsynet organiserte ein sesjon om på inngrepsterskelen i fusjonskontrollen. Vi deltok òg på dei andre temamøta om marknadene for skytenestar, lading av elbilar og marknadsetterforsking. Dei nordiske konkurransedirektørane hatt jamleg kontakt gjennom året, mellom anna ved det årlege generaldirektørmøtet, som vart arrangert på Svalbard.
• ICN-samarbeidet: Konkurransetilsynet har vore med å leie ICN Merger Working Group og har i den samanhengen vore med på å arrangere eit webinar om vurdering av effektivitetsgevinstar i fusjonskontrollen. Dette var ein del av ei webinar-rekke om “Investigative Techniques in Merger Control”.

Berekraftig utvikling og konkurransepolitikk står sentralt i Konkurransetilsynet sitt arbeid. Konkurransereglane må brukast og handhevast på ein måte som fremjar berekraft. Det betyr at Konkurransetilsynet aktivt handhevar brot på konkurranselova som hemmar berekraft.

Vi ser på konkurranse som eit kraftfullt verktøy for innovasjon og omstilling, og ein katalysator for ein berekraftig utvikling i norsk økonomi. Samtidig er vi opptekne av at konkurransereglane ikkje skal hindre samarbeid som bidreg positivt til berekraftig utvikling.

Høyringssvar i 2024

• NOU 2023:26
  Konkurransetilsynet støttar forslaget om å forenkle og modernisere regelverket for offentlege anskaffingar, men meiner at omsynet til konkurranse må vektleggast tydelegare. Grøne offentlege anskaffingar kan redusere konkurranse på kort sikt, men på lengre sikt stimulere innovasjon og konkurranse om berekraftige løysingar. Det er behov for eit regelverk som gir innkjøparane tilstrekkeleg fleksibilitet til å utforme anbod på ein god måte, i samsvar med målet om effektiv og berekraftig bruk av samfunnets ressursar. Samtidig må konkurransen ikkje avgrensast på ein måte som i realiteten hindrar både effektivitet og berekraft.
• Tilgjengeleggjering av ladeprisar
  God konkurranse i lademarknaden gir elbilistar lågare priser og høgare kvalitet. Konkurransetilsynet er positiv til EU-krav om sanntids trafikkinformasjon som gjer det enklare for bilistar å velje det beste ladetilbodet. Samstundes er det viktig å utforme slike tenester slik at dei kjem kundane til gode utan å avgrense konkurransen.
• Batteriforordninga og berekraft
  EU si batteriforordning er viktig for å sikre berekraft, nå gjenvinnings- og innsamlingsmål, og støtte overgangen til ein sirkulær økonomi, noko som er ein er ein viktig del av EUs strategi. Konkurransetilsynet er positiv til at forordninga gjennomførast i norsk rett, men peiker på at det ikkje må bidra til deling av meir informasjon enn det som er strengt naudsynt for at produsentansvarsselskapa kan ivareta forpliktingane sine.

Oppfølging og deltaking i berekraftsdebattar

Konkurransetilsynet følgjer utviklinga i andre land og har i 2024 deltatt på møter om berekraft i regi av ICN og ECN.

Marknaden for lading av elbilar er viktig for å redusere utslepp frå biltransport. I 2024 fornya vi opplysningsplikta for dei fem største aktørane innan hurtiglading og lynlading i Noreg.

Vi har og bidratt til diskusjonar om konkurranse og berekraft, mellom anna ved å delta på eit frukostseminar om konkurranserett og berekraft i regi av Arntsen de Besche. Her diskuterte vi korleis konkurranselova fremjar, eller kan fremje, ein berekraftig utvikling. I tillegg har vi deltatt i podkasten Bærekraftseventyret, om kvifor konkurranse er viktig for berekraft.