Aktivitetar og resultat

Det følger av konkurranselova og tildelingsbrevet for 2023 at Konkurransetilsynet skal bidra til auka konkurranse og dermed bidra til effektiv bruk av samfunnet sine ressursar. For å nå målet om auka konkurranse har Konkurransetilsynet i 2023 arbeidd målretta med å avdekke, sanksjonere og førebyggje konkurransekriminalitet.

Sjølv om det  i 2023 ikkje har vore gjennomført nye bevissikringar, har det vore brukt mykje ressursar på å arbeide med og sluttføre og arbeide med omfattande etterforskingssaker i marknader knytt til daglegvaremarknaden, apotekmarknaden, marknaden for tenestepensjon og marknaden for flyttetenester. Desse er viktige marknader for forbrukarane. Ei etterforsking mot aktørar i marknaden for entreprenørtenestar vart i 2023 avslutta da vi ikkje fann grunnlag for å gå videre med saka.

Konkurransetilsynet har dei siste åra vore oppteken av å setje klare rammer for signalisering av pris mellom konkurrentar i media. Vi ser heilt klart ein positiv effekt av dette arbeidet til dømes i daglegvaremarknaden og i bankmarknaden. Vi har òg understreka betydninga av bevisste forbrukarar, særleg når det gjeld å samanlikne prisar frå konkurrentar i drivstoffmarknaden, og i marknaden for bank.

Konkurranseklagenemnda oppheva i 2023 Konkurransetilsynet sitt vedtak mot aktørar i bokmarknaden i ein sak der tilsynet meinte det var tale om ulovleg informasjonsutveksling mellom konkurrentar i ein konsentrert marknad. Evaluering er viktig i alle saker, og det har vore spesielt viktig for tilsynet og sjå på kva slags lærdom ein kan trekkje ut av denne saka.

Som pådrivar for konkurranse har vi peikt på tydinga av å leggje til rette for bruk av  konkurransemekanismar, mellom anna i korleis anbodurransar og krav i offentlege innkjøpsprosessar er utforma. Konkurransetilsynet har òg arbeidd for at data frå offentlege anbodskonkurransar kan brukast til å avdekkja ulovleg samarbeid.

Eit tema som Konkurransetilsynet har sett søkelyset på i 2023 er arbeidsmarknaden. Tilsynet tok initiativ til å utarbeide ein ny nordisk rapport om konkurranse i arbeidsmarknaden i lag med dei andre nordiske konkurransemyndigheitene. Arbeidet med rapporten har mellom anna nytta undersøkingar blant norske føretak som indikerer at avtalar om å ikkje rekruttere kvarandre sine tilsette ikkje er uvanleg.

Ei viktig oppgåve for Konkurransetilsynet er å gripe inn mot føretakssamanslutningar som kan vere skadelege for konkurransen. Konkurransetilsynet fekk 113 meldingar om fusjonar og oppkjøp i 2023, ein nedgang samanlikna med 160 meldingar i 2022. Av dei 113 meldingane vart 96 prosent avslutta innan 25 verkedagar. Av dei sakene som måtte vurderast nærare, blei eit oppkjøp stansa, medan tre andre samanslutningar vart tillate etter ei grundig  vurdering. I 2020 forbaud Konkurransetilsynet føretakssamanslutninga mellom Schibsted og Nettbil. I byrjinga av 2023 forkasta Høgsterett tilsynet si anke til staten over Gulating lagmannsretts dom som oppheva Konkurranseklagenemnda sitt vedtak frå 2021. Høgsterett var ikkje samd med konkurransestyresmaktene i at Finn og Nettbil var konkurrentar, og kom derfor til at føretakssamanslutninga mellom Schibsted og Nettbil kunne tillatast.

Ein viktig del av kontrollen med føretakssamanslutningar er krav om opplysningsplikt for enkelte aktørar i konsentrerte marknader. Opplysningsplikta gjer at aktørane må gje opplysningar om alle oppkjøp, òg dei som er under dei ordinære terskelverdiane for meldeplikt. I 2023 vidareførte Konkurransetilsynet krav om opplysningsplikt for utvalde aktørar i fleire marknader.

Ein av kjerneverdiane til Konkurransetilsynet er å halde eit høgt fagleg nivå i alle ledd og på alle område av tilsynsverksemda. I 2023 gjennomførte vi ei rekkje tiltak for å sikre dette, mellom anna leiarutvikling på fleire nivå i organisasjonen. Vi har òg lagt vekt på å ha gode interne prosessar med klart ansvar og godt samarbeid på tvers av avdelingar. Å halde eit høgt fagleg nivå er også nært knytt til kompetanse. For å sikre at vi har rett kompetanse vart det gjennomført tiltak for å sikra gode moglegheiter for kompetanseutvikling og alternative karrierevegar. Det kan òg nemnast at vi gjennomfører interne evalueringar etter alle store saker. Konkurransetilsynet skal ha ein profesjonell og serviceinnstilt kontakt med brukarar. Eit døme på korleis vi jobbar med slik kontakt, er at vi har regelmessige møter med Advoktatforeningen og bransjeforeiningar.

I 2023 har Konkurransetilsynet vore ein aktiv deltakar i alle formelle og uformelle fora som EØS-avtalen gir høve til. Dette inkluderer deltaking i 20 ulike arbeidsgrupper og sektorvise undergrupper i det europeiske konkurransenettverket European Competition Network (ECN). Tilsynet har òg delteke på to plenarmøter og to generaldirektørmøter, og halde Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) oppdatert om regelverksutviklinga på konkurranseområdet i EU. I 2023 har EU-kommisjonen sitt arbeid med Digital Market Acts, som skal regulere digitale plattformar, vore eit viktig fokusområde. I tillegg har Konkurransetilsynet hatt tett dialog med Efta sitt overvakingsorgan ESA og konkurransetilsyna i dei andre Efta-landa, mellom anna gjennom deltaking i Efta Competition Network.

Konkurransetilsynet sitt engasjement i det nordiske samarbeidet er særleg viktig. I tillegg til tett kontakt på leiarnivå, møtast dei nordiske konkurransestyresmaktene årleg for å diskutere aktuelle tema. Eit av temaa som vart diskutert i 2023 var konkurranseutfordringar i daglegvaremarknaden. Vidare samarbeider dei nordiske konkurransestyresmaktene aktivt i sju ulike nettverksgrupper. To av dei nyaste gruppene utvekslar erfaringar med teknisk etterforsking og analyse av data frå offentlege innkjøp. I 2023 har Konkurransetilsynet også leia arbeidet med ein nordisk om konkurranse og arbeidsmarknader.

I 2023 har tilsynet òg hatt ei aktiv rolle i andre internasjonale fora. Deltakinga vår i OECD sin Konkurransekomité og det internasjonale konkurransenettverket (ICN) har vore viktige arenaer for å hente og dele kunnskap og erfaringar. I 2023 har Konkurransetilsynet vore med å leie arbeidet i ICN si arbeidsgruppe for å styrkje kunnskapsgrunnlaget for vurdering av føretakssamanslutningar. Konkurransetilsynet har gjennom året hatt tett dialog med NFD om arbeidet vårt som representant for Noreg i OECD.

Det internasjonale arbeidet gir eit solid fundament for effektiv utføring av våre oppgåver med å handheve konkurranselova i Noreg, og sikrar at vi oppfyller samfunnet sine forventningar til effektiv konkurransepolitikk.

For å vere synleg i norsk offentlegheit har Konkurransetilsynet i 2023 drive aktivt informasjonsarbeid om konkurranselova i ei rekkje ulike kanalar. Mellom anna er det offentleggjort ei rekke høyringsfråsegner, kronikkar, rapportar, fagartiklar, foredrag og tilsette har delteke på relevante konferansar. Konkurransetilsynet har òg arrangert den årlege juskonferansen i 2023. Tilsynet bruker sosiale medium aktivt, og har vidareført arbeidd med å produsere podkast og webinar om aktuelle tema. For å nå ut med informasjon til små og mellomstore føretak har vi arbeidd for å styrkje samarbeidet med næringslivet sine interesseorganisasjonar og lokale næringslivsforeiningar. Å nå ut med informasjon til dei som endå ikkje har gått ut i arbeidslivet er òg viktig. I løpet av 2023 kom åtte skuleklassar på besøk til Konkurransetilsynet for å lære meir om konkurransepolitikk.

For å vere meir synlege og sikre høg merksemd om våre saker og arbeidet vårt, har kommunikasjonsavdelinga arbeidd målretta med å sikra at tilsynet nyttar eit klart, tydeleg og forståeleg språk i kommunikasjonen vår. Det har vore gjennomført kurs for tilsette i klart språk. Klart språk er ei føresetnad for all offentleg kommunikasjon og dette er eit premiss i alt i frå pressemeldingar til intervju.

Aktivt informasjonsarbeid resulterte i over fem og eit halvt tusen medieoppslag i 2023.

Daglegvaremarknaden har vore eit prioritert område for Konkurransetilsynet i mange år. For å nå målet om å styrkje konkurransen i daglegvaremarknaden, har Konkurransetilsynet etablert daglegvaremarknaden som eit eige satsingsområde. Saker relatert til denne marknaden vil bli prioritert.

I tillegg til å jobbe med etterforsking i den såkalla prisjegersaken, har tilsynet òg gitt ulike faglege råd og tilrådingar for å styrkje konkurransen i marknaden. Tilsynet har mellom anna vore tydelege mot aktørane i marknaden på at det å opplyse om prisendringar i media ikkje er bra for konkurransen. I 2023 har Konkurransetilsynet arbeidd vidare med å kartleggje prisforskjellar og årsaka til slike forskjellar, vurdert tiltak mot prisdiskriminering, og bidrege til at det vart etablert ei forskrift om negative servituttar på næringsareal knytt til daglegvaremarknaden. I  tillegg starta ei kartlegging av marginar i dei ulike ledda i verdikjeda. Vidare laga tilsynet ein rapport om korleis faste prisjusteringssystem kan ha bidrege til å avgrense konkurransen. Tilsynet har vidare halde fram kartlegginga av rammevilkår som kan påverke konkurransen i marknaden. Konkurransetilsynet har òg skrive høyringssvar, mellom anna har tilsynet tilrådd at dei konkurransefremjande verkemidla i meierisektoren blir vidareførte.

Alle tiltaka som det vart jobba med innan daglegvaremarknaden vart omtala i ein daglegvarerapport for 2023 som vart publisert ved årsskifte.

Digitalisering er ei viktig drivkraft for økonomisk vekst og produktivitetsutvikling. For å handtere utfordringane og bidra til å realisere potensialet, har Konkurransetilsynet etablert handheving i den digitale økonomien som eit eige satsingsområde.

Konkurransetilsynet prioriterer saker knytt til digitale marknader. Vi utviklar ny kompetanse i handheving av slike saker. Tilsynet deltek aktivt i dei undergruppene i ECN som gjeld den digitale økonomien og digitale marknader. I tillegg har tilsynet kontakt og samarbeid med både utanlandske og andre norske myndigheiter om spørsmål som gjeld handheving i den digitale økonomien.

Mot slutten av året vedtok leiinga i Konkurransetilsynet å etablere ei eining for data og analyse. Hovudmålet med eininga er fleirdelt: Den skal fungere som ei serviceeining for heile tilsynet, vere ei drivkraft i utviklinga av digitale løysingar, førebu verksemda på endringane som kjem med bruk av kunstig intelligens i arbeidskvardagen, og byggje opp evna til å samle inn og analysere store datamengder. Eininga skal hjelpe til med innsamling, handsaming, analyse og visualisering av data. I tillegg skal den støtte dei andre avdelingane med oppgåver som krev spesialisert digital kompetanse, og ta ansvar for større prosjekt som krev særskild digital kompetanse. Å utvikle kapasiteten og kompetansen i denne eininga blir ein nøkkelaktivitet i 2024.

Tilpassing til ei berekraftig utvikling er ei av dei store samfunnsutfordringane. Berekraft vil prege alle delar av næringslivet framover, og aktørar må omstille seg. I denne omstillinga spelar konkurranse ei nøkkelrolle. Konkurranse driv fram innovasjon og omstilling, og konkurransepolitikken er viktig for overgangen til ein berekraftig økonomi.

Ein sentral del av arbeidet til tilsynet i 2023 har vore å bidra med god informasjon om dei rammene føretaka kan operere innanfor for styrkje berekraft. For å styrkje rettleiinga, oppretta vi i 2022 ei eiga temaside om berekraft og konkurranse på Konkurransetilsynet si heimeside. Berekraft vart etablert som eit strategisk satsingsområde i 2022.

Vi har òg vore aktiv i pådrivararbeidet på området, mellom anna gjennom høyringsfråsegner. Her har tilsynet peika på tiltak for å styrkje konkurransen i marknaden for lading av elbilar, korleis konkurranse kan gi billigare utbygging av havvind, og at skjerpa miljøkrav ved offentlege anbod kan verke mot si hensikt. Konkurransetilsynet har vore synlege i debatten om viktigheita av konkurranse for å nå berekraftmål, gjennom kronikkar og podkastar.

Konkurransetilsynet rettar særleg merksemd mot konkurransen i digitale marknader. På internasjonalt plan har tilsynet i 2023 som tidlegare delteke i det europeiske konkurransenettverket (ECN) si gruppe for utforming av DMA. Tilsynet har òg delteke i ECN si gruppe for konkurranse i den digitale marknaden. Vidare har Konkurransetilsynet ambisjonar om å bli endå betre til å handtere utfordringar knytt til konkurransen i digitale marknader og marknadsaktørar sin aukande bruk av digitale verktøy som kan gi konkurranseskade. Det er derfor sett i gang fleire interne prosjekt som skal auke tilsynet sin kompetanse på området og gjere oss enda betre i stand til å avdekke konkurranseproblem i den digitale økonomien.

Maskinlæringsplattforma

Ei stor satsing for Konkurransetilsynet i 2023 var etableringa av ein maskinlæringsplattform. Plattforma vil blant anna gjere det mogleg å studere korleis prisingsalgoritmar fungerer i praksis, og gjev nye moglegheiter i behandlinga av kvantitative og kvalitative analysar av marknadsdata frå ei rekkje interne og eksterne kjelder ved å nytte maskinlæring og kunstig intelligens. Dessutan arbeidar vi med behandling av andre typar data, som å transkribere tale til tekst og med oppsummering og indeksering av dokument. Vi samarbeider med nye føretak som kan forbetre og utvide vår portefølje av analysar, samstundes som vi aukar kvaliteten og hastigheita på analysane.

Kartellavdekking har lenge vore eit høgt prioritert område for Konkurransetilsynet. Offentlege anskaffingar utgjer per 2023 om lag 700 milliardar kroner, og avdekking av sjølv små kartell vil føre til store offentlege sparingar. Vi samarbeider tett med andre offentlege etatar, som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, om utveksling av data for å betre forstå ulike marknader, og avdekke potensielle kartell. I tett samarbeid med andre konkurransemyndigheiter utvekslar og utviklar vi metodar for kartellavdekking for å sikre at analysane våre er gode nok til å avdekke nye typar ulovleg samarbeid og alvorlege brot på konkurranselova.

Marknadsetterforskingsverktøyet

Våren 2023 sendte Nærings- og fiskeridepartementet  eit forslag om å gje Konkurransetilsynet eit nytt verktøy for å handtere utfordringar i digitaliserte marknader på høyring. Forslaget inneber ei endring i konkurranselova slik at Konkurransetilsynet kan setje i gang undersøkingar dersom det er forhold som tilseier at konkurransen i ein marknad eller delar av ein marknad er avgrensa, eller står i fare for å bli avgrensa. Vidare kan tilsynet, etter å ha gjennomført ei grundig analyse av konkurranseforholda i den konkrete marknaden, treffe vedtak om avhjelpande tiltak for å styrkje konkurransen.

I omtalen av behovet for ny lovgjeving vart det vist til at det er naudsynt å endre konkurranselova for å handtere utfordringar knytt til digitaliseringa av økonomien. I Konkurransetilsynet sitt høyringssvar vart det peika på at auka digitalisering og meir komplekse marknader understrekar behovet for å få på plass eit regelverk som også gir rammer for handtering av framtidige utfordringar. Konkurransetilsynet deler departementet si uro for at auka bruk av algoritmar kan leggje til rette for stillteiande samarbeid, og at dagens lovgjeving ikkje i tilstrekkeleg grad er egna til å løyse slike utfordringar. I tillegg kan behovet for marknadsetterforsking gjere seg gjeldande i framveksande marknader, til dømes marknader der det er tilbod av tenester som i stor grad er basert på bruk av kunstig intelligens.

Prisalgoritmar

I juni 2023 bidrog Konkurransetilsynet med ein artikkel til OECD om konkurransemessige effektar av at føretak bruker algoritmar for prising. Disse algoritmane, som justerer prisar automatisk basert på konkurrentar sine prisar og marknadsforhold om tilbod og etterspørsel, har blitt stadig meir utbreidd blant norske føretak. Allereie i 2021 observerte tilsynet at slik teknologi var ganske vanleg blant norske føretak, og vi forventar at bruken vil fortsetje å auke. Det positive er at algoritmane kan gi store effektivitetsgevinstar ved at dei mogleggjer rask og nøyaktig tilpassing til marknadsendringar, spesielt i marknader prega av betydeleg kortsiktige svingingar av tilbod- og etterspurnad. Men sjølv om algoritmebasert prising kan være bra for forbrukarane, er det også klar risiko for at slik teknologi svekker konkurransen.

Konkurransetilsynets OECD-bidrag analyserer ny økonomisk forsking og samanfattar både kva positive og negative verknader algoritmeprising kan ha, og skildrar moglege tiltak som kan avhjelpe skadelege verknader. Konkurransetilsynet vil fortsette å følgje nøye med på utviklinga knytt til algoritmeprising for å vere best mogleg i stand til å gjere noko der det oppstår konkurranseskade.

Berekraftig utvikling og konkurransepolitikk står sentralt i Konkurransetilsynets arbeid. Berekraft vil prege alle deler av næringslivet framover, noko som krev at aktørar må tilpasse seg. Gjennom konkurransepolitikken ser vi på konkurranse som eit kraftfull verktøy for innovasjon, omstilling, og ein katalysator for ein berekraftig utvikling av norsk økonomi.

Konkurransereglane må brukast og handhevast på ein måte som fremjar berekraft. Det betyr at Konkurransetilsynet aktivt handhevar brot på konkurranselova som hemmar berekraft. Samtidig er konkurransetilsynet opptekne av at konkurransereglane ikkje skal stå i vegen for samarbeid som er positive for ein berekraftig utvikling. I 2023 har vi oppdatert temasidene om berekraft og konkurranse, for å rettleie føretak om kva slag samarbeid er lovleg, og forklare korleis standardar for berekraft kan støtte både konkurranse og berekraft.

Bidrag til grøn omstilling

Konkurransetilsynet har aktivt bidratt til å fremje god konkurranse i marknader som er viktige for berekraft og for at Noreg skal nå sine klimamål. I 2023 har Konkurransetilsynet mellom anna levert ei rekke høyringssvar relatert til marknader og tema som er viktige for den grøne omstillinga, til dømes:

•  Havvind, der vi har argumentert for betre konkurranse i tildelinga av areal. Dette er viktig fordi det kan føre til meir kostnadseffektive og berekraftige løysingar ved å inkludere fleire aktørar tidleg i tildelingsprosessen.

•  Forenklingar i regelverket for brukthandel. Endringar som blir føreslått vil gjere det enklare å handle med brukte varer, noko som vil fremje gjenbruk og bidreg til eit meir berekraftig forbruk. Initiativet er eit viktig ledd i å fjerne hindringar for nye forretningsmodellar, som bidrar til innovasjon og ein sunn konkurranse i marknaden for brukthandel.

•  Obligatorisk kortbetaling for alle ladeaktørar for elbilar. Vi har uttrykt skepsis til forslaget, på grunn av på risikoen for at slik regulering kan auke kostnadane og hindre utbygginga av ladestasjonar. Vi argumenterer for at aktørane sjølve bør kunne velje betalingsløysing, og foreslår heller å behalde kravet om moglegheit for lading utan avtale med operatøren, for å fremje fleksible og brukarvennlege løysingar.

•  Miljøkrav i offentlege anskaffingar, der vi har uttrykt bekymring for at skjerpa krav kan føre til ineffektiv bruk av offentlege midlar utan å nødvendigvis fremje miljømål. Vi har argumentert for fleksibilitet og teknologinøytrale løysingar som kan oppnå utsleppskutt på ein meir kostnadseffektiv måte, samtidig som det stimulerer til innovasjon og konkurransefordelar.

Konkurransetilsynet har òg på andre måtar vore aktive i debatten om betydninga av konkurranse for å nå mål for berekraft, mellom anna gjennom kronikkar og Konkurransepodden. Vi har

•  Understreka viktigheita av å auke forbruket av berekraftige produkt.

•  Vist korleis forbrukarval kan forbrukarval kan drive fram innovasjon, og gjere berekraftige produkt meir tilgjengelege og billegare over tid. .

•  Vist at forbrukarmakt kan bidra til miljøvennlege alternativ som suksessen med elbil har vist.

•  Lagt vekt på viktigheita av aktiv konkurransepolitikk, mellom anna gjennom ein podkastepisode om ein sak der EU ila gebyr til emballasjeprodusentar for ulovleg prisauke på miljøvennlege syltetøylokk.

Konkurransetilsynet skal vere ein pådrivar for velfungerande konkurranse. Å vere synlege og gje rettleiing skal føre til betre kunnskap om Konkurransetilsynet sitt arbeid og auke næringslivet si kjennskap til konkurransereglane og etterleving av desse. Auka merksemd om konkurranse som verkemiddel for effektiv ressursbruk kan bidra til utvikling av betre løysingar, inkludert endringar i reguleringar som opnar for auka konkurranse. Vi har stor variasjon i våre pådrivar- og rettleiingsaktivitetar, noko som kjem fram i tabellen nedanfor. Våre tiltak og kanalar for å auke kunnskapen om konkurranselova spenner frå mykje merksemd i media til enkle innlegg i sosiale medium. Vi har fleire viktige målgrupper å nå, og derfor er det naudsynt å vere aktive med informasjonsarbeid på mange ulike flater og nivå.

Rettleiing

Konkurransetilsynet er opptatt av å tilby rettleiing til ulike aktørar som tek kontakt, og vi gjer dette på ein rekkje ulike måtar. Tilsynet har omfattande informasjon om konkurranselova på heimesidene, og svarar generelle spørsmål på telefon og fysiske møter. Vi held foredrag og innlegg på kurs og konferansar når vi blir inviterte av bransjeorganisasjonar eller andre relevante aktørar. I januar vidareførte vi opplysningsplikta til aktørar i konsentrerte marknader og lanserte videoar for enkel innføring i konkurransereglane.

Tilsynet kan ikkje rettleie i konkrete saker, men kan tilby generell informasjon om reglar og om tidlegare praksis. Tilsynet sine vedtak inneheld omfattande rettslege og økonomiske vurderingar som kan overførast til andre sakar og problemstillingar. Ekspertane våre skildrar aktuelle tema innanfor konkurranselovgjevinga i Konkurransepodden og ulike kronikkar om emnar som effektiv konkurranse, prisregulering, og fusjonskontroll. Den årlege juskonferansen i juni tilbyr også verdifull rettleiing og innsikt i norsk og EU/EØS lovgjeving.

Konkurransehemmande reguleringar

Tilsynet lanserte i 2021 ein tipsfunksjon kor næringsdrivande og andre kan tipse oss om reguleringar som blir oppfatta som konkurransehemmande. I 2023 fekk vi 72 tips som vart vurdert for oppfølging. Desse tipsa bidreg til at Konkurransetilsynet kan ta hand om oppgåvene sine etter konkurranselova § 9e, som er å påpeike konkurranseregulerande verknader av offentlege tiltak.

Resultatkjede pådrivar for konkurranse

INNSATSFAKTORAR

• Ressursar frå kommunikasjonsstab, stab for eksterne relasjonar og marknadsavdelingane
• Medieovervaking

PRODUKT/TENESTER
• Auka merksemd

BRUKAREFFEKTAR
• Auka kjennskap til Konkurransetilsynet sitt arbeid og konkurranselova
• Fleire føretaksleiarar gjer aktive tiltak for å syte for at verksemda følgjer konkurransereglane
• Fjerne konkurransehemmande reguleringar for å få virksom konkurranse

SAMFUNNSEFFEKTAR
• Velfungerande marknader som gir lågare priser, betre utval og kvalitet, og større grad av innovasjon

I 2023 har Konkurransetilsynet styrka si rolle i viktige internasjonale fora. Vi har vore aktive i OECDs Konkurransekomité og Europeiske konkurransenettverket (ECN). Vi samarbeider òg med nordiske og internasjonale partnarar gjennom det nordiske samarbeidet og International Competition Network (ICN). Gjennom dette samarbeidet deler vi kunnskap og lærer av andre, noko som er styrkar vår evne til å fremje rettferdig konkurranse. Nokre høgdepunkt frå det internasjonale arbeidet er følgjande:

•  Gjennom EØS-avtalen har vi ansvar for å handheve konkurransereglane. I 2023 deltok vi i både formelle og uformelle møter knytt til EØS, noko som sikrar at vi er oppdaterte og bidreg aktivt i viktige diskusjonar.

•  Vi held Nærings- og Fiskeridepartementet løypande informert om regelverksinitiativ og saker som utviklar seg i ECN-nettverket.

•  Arbeidet med utforminga av Digital Markets Act (DMA) er blant dei regelverksinitiativa som det har vore særleg viktig å følgje og rapportere på. DMA er ein EU-forordning som siktar mot å regulere store digitale plattformar for å fremje rettferdig konkurranse og verne om forbrukarar og mindre aktørar i digitale marknadar. Vi har delteke i møter knytt til DMA i ECN- og Efta-samanheng, og bidrege i ei interdepartemental arbeidsgruppe.

•  Vi har opprettheldt tett kontakt med Efta sitt overvakingsorgan ESA i ulike saker. I tillegg samarbeider tilsynet med dei andre Efta-land gjennom Efta Competition Network. I oktober møttest Konkurransedirektørane i Liechtenstein for å diskutere aktuelle saker.

•  For å handheve konkurransereglane effektivt, er det viktig med god dialog med andre konkurransemyndigheiter i Europa. I august fekk vi besøk frå Bundeswettbewerbsbehörde i Austerrike. I dette bilaterale møtet delte vi erfaringar om konkurransen i ulike marknader, inkludert drivstoff-, energi- og daglegvaremarknaden.

•  Konkurransetilsynet representerer Noreg i OECD sin Konkurransekomité. I tillegg til årsrapporten til OECD for 2022, bidrog vi med tre skriftlege innlegg om vurdering av kommunikasjon av konkurranseintervensjonar, algoritmisk konkurranse og optimal utforming og organisering av konkurransemyndigheiter.

•  Det nordiske samarbeidet på konkurranseområdet har utvikla seg gradvis frå det vart etablert i 1959. Det omfattar erfaringsutveksling i fleire nettverksgrupper og praktisk samarbeid. I 2023 møttest dei tekniske etterforskarane hos det finske konkurransetilsynet i Helsinki. Dei diskuterte blant anna sikring av data frå mobile einingar og frå skya. Vidare var Konkurransetilsynet vertskap for eit møte i ein nordisk nettverksgruppe som utvekslar erfaringar med innsamling og analyse av data frå offentlege innkjøp.

•  Det årlege møtet mellom dei nordiske konkurransemyndigheitene vart gjennomført på Marstrand, der kvar av dei nordiske tilsyna deltok med ein stor delegasjon. I den samanhengen organiserte Konkurransetilsynet eit møte i gruppa som arbeidde med ein ny nordisk rapport om konkurranse i arbeidsmarknaden. Vi deltok òg aktivt i dei andre temamøta om daglegvaremarknaden, algoritmar og midlertidige vedtak. Vidare har dei nordiske konkurransedirektørane hatt jamleg kontakt i løpet av året, mellom anna ved det årlege generaldirektørmøtet, som i år var på Island.

•  ICN er eit globalt nettverk for konkurransemyndigheiter. Saman med konkurransestyresmaktene i Canada, europeiske konkurransemyndigheiter, DG Comp og konkurransestyresmaktene i Mauritius leier tilsynet éi av arbeidsgruppene i ICN, ICN Merger Working Group. Vi har vore med å arrangere webinar om i) Non-horizontal theories of harm and competition analysis, ii) Remedies in digital mergers, og iii) Use of empirical analysis. Vi var òg ansvarlege for ein workshop for sjeføkonomar i nettverket i Bergen i mai. Årsmøtet i ICN vart arrangert i Barcelona. Her leia konkurransedirektøren eit panel som diskuterte utfordringar med fusjonar i digitale marknader. I tillegg var tilsynet ansvarleg for ein parallell sesjon som fokuserte på etterforskingsteknikkar i fusjonskontrollen.

Konkurransefagleg forsking inngår i kunnskapsgrunnlaget til Konkurransetilsynet og tilsynet er opptekne av å støtte forsking i Noreg innan fagfeltet. Sidan 2014 har tilsynet finansiert uavhengig forsking om konkurranseforhold og pris- og konkurransepolitiske verkemiddel. Dette har ikkje berre styrkt forskingsmiljøa innan konkurranseøkonomi og -rett, og bidrege til litteraturen, men òg gitt tilsynet tilgang til forskingsbasert kompetanse i metodar og marknader. Forskingsprosjekta har i nokre tilfelle levert uavhengig evaluering av tilsynet sine saker og analysert effekten av dei i relevante marknadar. Finansieringa har skjedd gjennom forvaltning av det alminnelege prisreguleringsfondet og gjennom tildeling av øyremerka midlar over budsjettet til Konkurransetilsynet. Dei siste utbetalingane i det alminnelege prisreguleringsfondet vart gjort i 2023 og ved årsskiftet vart fondet avslutta, men tilsynet har fått tilskot over budsjettet til å lyse ut forskingsmidlar også i 2024.

I 2023 dekka dei pågåande forskingsprosjekta tema som berekraft og konkurransereglane, kartellpolitikk i Norden, konkurransen i ulike marknader, og ex post-analyse av ei fusjonssak i telekom-sektoren. Fleire forskingsprosjekt vart avslutta med gode resultat. Nokre artiklar har vore eller er i ferd med å bli publiserte i anerkjende tidsskrift.

For å formidle forskingsresultata har Konkurransetilsynet publisert artiklar på heimesida og presentert resultatet av arbeid vi har støtta i interne og eksterne samanhengar. Ei detaljert oversikt over forskingsprosjekta i 2023 er tilgjengeleg i vedlegg 2, medan ei fullstendig oversikt over alle forskingsprosjekt og artiklar er tilgjengeleg på vår nettside.

Det vart i 2023 tildelt midlar på om lag to millionar kroner til to prosjekt som omhandlar mediemarknaden og konkurransen på digitale plattformar.

Konkurransetilsynet vart for 2024 tildelt om lag to millionar kroner i tilskot til konkurransefagleg forsking. Desse midla vil bli lyst ut i løpet av året. Nye prosjekt fremjar kunnskapsdeling mellom tilsynet og akademia. Vidare satsing på forsking og utgreiing bidreg til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for konkurransepolitikken og sikre effektiv handheving av konkurranselova.

Tildeling av prisar for beste masteroppgåver

Kvart år sidan 2004 har Konkurransetilsynet delt ut ein pris til beste masteroppgåve innanfor dei to fagområda konkurranseøkonomi og konkurranserett. Prisen er på 25 000 kroner for kvart område. Formålet med denne prisen er å auke studentane si interesse for konkurransepolitikk og utvikle nettverket mellom akademia og tilsynet.

I 2023 var det Øyvind Villanger frå Universitet i Bergen som vert tildelt prisen innan konkurranserett med oppgåva «Forholdet mellom art. 102 TEUV og Digital Markets Act – Om hvordan Digital Markets Act supplerer forbudet mot misbruk av dominans i art. 102 TEUV».

Her kan du lese oppgåva til vinnaren og lese om tidlegare prisvinnarar.